Fredag 27. november 2009 stod det eit innlegg på trykk i den kristne avisa Norge I Dag. Innlegget er skriven av Bjørn Emilsson. Sjelden les eg så viktige bodskaper i vår tid som denne. Dette er noko alle kristne treng lesa, og som alle må ta til hjartet. Den enkelte kristne må be Herren, vår allmektige Gud, om og koma inn i våre liv, og reinsa oss og skapa naud for dei ufrelste. Me lever i dei siste tider før Jesus kjem for og henta sin brud, så dette er viktigare enn nokosinne. Sjølv gav innlegget hans eit uutsletteleg inntrykk hjå meg. Be Herren, vår Gud opplysa deg, og Herren legg ei naud i ditt hjarte for dei ufrelste. Be Gud om at det som står i innlegget til Bjørn Emilsson må gripa tak i deg og ditt hjarte. Be Herren om vegleiing her. Fall på kne og rop til Herren, og de vert reinsa i blodet frå Lammet. Pris Herren. Då skal lovsangen bryta ut, og om Herren vil søkjer ufrelste til Gud, og det kan verta vekkjing også. Då er det viktig og ha vorte reinsa av Gud, både den enkelte og heile forsamlingar/menigheiter, så vekkjingar med folk som vender om til Jesus finn ein grunn og stå på.
Då kjem innlegget nedover her, og det er skriven på bokmål, så eg skriv av på bokmål også.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Av Bjørn Emilsson, Jesus-truande svenske som bur i Norge, som har fått lys over noko svært viktig.
Jeg drar til posten på Klepp, endelig har den kommet, pakken! Fullstappet med blader, små bøker, lydopptak. Alt stammer fra gamle dagers vekkelse i Sverige. Jeg åpner med stor spenning, øverst ligger en falma, slitt liten bok: "Guds Eld øver Jønkøping".
Jeg åpner en bok. Det står om en ung kvinne, sykepleierstudent, som er på jobb ved Jønkøpings sykehus nyttårsaften 1950. Det er mer travelt enn vanlig og plutselig faller hun og brekker høyre håndledd. Et komplisert brudd blir det bekreftet på røntgenbildene. Hun blir gipset og reiser hjem med store smerter. På første Nyttårsdag kjenner hun et sterkt kall om å reise på vekkelsesmøte, noe som pågår over hele byen. Hun har ikke lyst, men reiser selv om hun har smerter i arm og håndledd. Midt i møtet snur predikanten seg mot henne. "Tror du Jesus kan helbrede deg?" "Ja", svarer hun. Han legger hånden på skulderen hennes, en kort bønn og smerten forsvinner. Hun kan bevege på fingrene, alt er normalt. Dagen etter blir gipsen fjernet etter kontroll. Hun er momentant helbredet. Jeg er midt inne i vekkelsen, som skulle snu opp ned for tusentals mennesker i Småland. Guds ild hadde falt over Jønkøping.
Hemmeligheten.
Jeg (Bjørn Emilsson) bruker de etterfølgende dagene på å studere det omfattende materialet som jeg endelig hadde klart å få tak i. Hva skjedde egentlig der borte i Jønkøping i 50-årene? Hva hadde de som ikke vi har? Skulle jeg finne oppskriften og vekkelsesnøkkelen i dette materialet?
Vekkelsen raste over by og bygd i uker og måneder. Kirker, bedehus, idrettshaller, telt og andre egnede lokaler ble tatt i bruk og fyltes til randen. Store skarer ble frelst, under og tegn var en dagligdags foreteelse. Fortsatt i dag kalles Jønkøping for Sveriges Jerusalem, selv om vekkelsestidene for lenge siden er over. Men hva var det som utløste dette? Jeg oppdager etter hvert att noe spesielt skjedde i forkant av denne enorme vekkelsesbølgen. Kanskje var det her hemmeligheten lå.
Forberedelsen.
En pinseevangelist kom til skredderen med en fire måneders gammel dress, Det var gått hull på begge knærne. Skredderen lurte på hva han drev med. - "Jo, du forstår, jeg er pinseevangelist, og dette er arbeidsklærne mine". Skredderen nikket og lovet å lappe buksene så godt han kunne, men la til; "Egentlig burde jeg satt skinnlapper på knærne dine".
Ut på sommeren 1950 fikk flere og flere troende i Jønkøping med omegn et tiltagende behov for å be og etter hvert gå inn i faste. Det ble besluttet å holde en møteserie i Pinsekirken som skulle begynne i oktober. Et flertall predikanter ble kalt til og delta. Hele september ble satt av for bønnevaker og faste. En fikk en følelse av et tordenvær som nærmet seg. Noe stort var på gang. Gud holdt på og forberede sin menighet.
Ransakelsens time.
I forkant av møteserien skulle det avholdes et forsamlingsmøte, tenkt som et informasjons- og organisasjons-møte, men det ble noe ganske annerledes. Mange hadde møtt frem og Guds Ånd ruvde over menigheten.
En mann reiser seg, mens tårene triller. - "Jeg trenger et nytt møte med Gud. Jeg har ting jeg må bekjenne innfor både Gud og menigheten. Jeg må få be andre mennesker om tilgivelse, jeg har syndet i mitt liv".
Det sies at det som nå skjer ikke går og beskrive, men ut fra vitneutsagn vil jeg forsøke og gi en kort beskrivelse. Dette forsamlingsmøtet forvandles tilet ransakelsens møte innfor den Evige Gud. Den Hellige Ånd hadde overtatt møteagendaen, som var ganske annerledes enn den som forsamlingsledelsen hadde satt opp. Møtet kom til og vare gjennom hele natten. Mennesker i hopetall faltpåkne foroggjøre oppmed Gud, forsamlingen og med hverandre. Hele kirken forvandles til en slagmark av gråtende og bekjennende mennesker. En ransakelsens og hellighetens Ånd var virksom. Guds lys falt over sjelene. Hjertets innerste rom ble blottlagt. Jesaja 6.5: "Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper", ble en virkelighetens bønn. Men kullet fra alteret var i virksomhet, renselsesprosessen kulminerte. Vekkelsen hadde begynt der den må begynne i den enkelte troendes hjerte. Kristi kropp var satt i funksjon og alarmberedskap, for det som nå skulle komme.
Bølgen kommer.
Telefonen ringer på et menighetskontor. Det er en bedriftsleder som lurer på om de kan sende en pastor til fabrikken. De ansatte føler seg dårlige. To evangelister reiser, og oppdager at arbeideren har kommet i syndenød. De bøyer kne på betonggulvet blant verktøy og dreiemaskiner. Ikke rart at noen slet hull på buksene i de dager.
Mennesker kommer i syndenød på gater og torg, på arbeidsplasser, på skoler og i hjemmene. Den Hellige Ånd driver dem til møtelokalene og botsbenken. Menighetsmedlemmene har ikke tid til å gå ut og hente dem. De har sine fulle hyre med å ta de i mot, be med dem, undervise og støtte opp på ulike måter. Jeg lurer på hva som ville ha skjedd i dag om eit hundretals mennesker fra gata plutselig kom stormende inn på et søndagsmøte i en eller annen menighet.
Dåpsamlinger avslører hverandre, flere møter blir holdt samtidig for å prøve og ta unna den store pågangen. Mer enn hver fjerde innbygger i Jønkøping besøker et vekkelsesmøte. Møtene startes ofte med forbønn med en gang, for at folk skal slippe og vente, eller pines som det også ble sagt.
Gud stadfester sitt ord med under og tegn på en måte som i dag er vanskelig og fatte. Det var like normalt som i den Apostoliske tiden, eller da Jesus selv vandret her. Vekkelsen spredde seg videre utover Småland og til andre deler av Sverige. Den pågikk i mer eller mindre intens grad over flere år på 50-tallet. Jeg (Bjørn Emilsson) er selv født i 1952 på det Smålandske høylandet og kan så vidt minnes etterdønningene fra vekkelsesbølgen.
Virker nøkkelen i dag?
Jeg (Bjørn Emilsson) er sikker på å ha funnet nøkkelen. Den er den samme i vår moderne tid som den gangen. Bønn og atter bønn, et helhjertet fokus på å vinne mennesker for Gud. Ransakelse og ærlighet innfor både Gud og mennesker. Hver enkelt troende må delta. Det nytter ikke å flytte ansvaret over på en eller annen kjent pastor fra inn- eller ut-land, for så å sitte og vente på underholdning. Gud er ransakelsen og ærlighetens Gud. Han lar seg ikke smigre av religiøst foreningsarbeide og lunken deltagelse i sovende menigheter. Å be om vekkelse vil ha sin pris. Det vil kreve noe av oss alle, men prisen for å la være vil bli mye høyere. At Gud ønsker vekkelse er det ingen tvil om. Spørsmålet er: Vil vi ha den?
Så langt Bjørn Emilsson.
------------------------------------------------------------------------------------------------
Gud treng vakne kristne og menigheiter før vekkjing kan skje. Han er ikkje avhengig av det, men det er derimot me som lever som kristne. Me må sleppa Jesus inn i heile våre liv, så nauda vert vekt. Kun dei som slepp Jesus inn i sine liv og ropar til Herren, kan Gud utrusta for vekkjingar.
Det er ein viktig skriftstad som eg stadig må attende til.
Salme 139. 23-24.
"Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv og kjenn mine tankar, og sjå om eg er på fortapings veg, og lei meg på den ævelege vegen!"
Mange ber om vekkjing, og det skal me gjera. Me skal aldri halda opp med og be om det. Når Herren vil bryt vekkjinga ut, og de skal vita at er det noko Herren vil så er det at menneske skal verta frelst. Då må Gud få sleppa til i våre liv og våre menigheiter så Han får utrusta oss til og ta imot vekkjinga om den skulle koma. Det er kort tid til Jesus kjem att for og henta sin brud, så me kan ikkje venta med og sleppa Jesus inn i våre liv, for og reinsa og utrusta den enkelte og menigheitene. Menigheita si tid på jorda er i ferd med og renna ut.
Ef. 2.8-9. "For av nåde er de frelste, ved tru, og det er ikkje av dykk sjølve, det er Guds gåva, ikkje av gjerningar, så ingen skal rosa seg".
1. Joh. 1.6-9.
"Dersom me seier at me har samfunn med han, og me ferdast i mørket, så lyg me og gjer ikkje sanninga; men dersom me ferdast i lyset, så har me samfunn med kvarandre, og Jesu, Hans Sons blod reinsar oss frå all synd. Dersom me seier at me ikkje har synd, så dårar me oss sjølve, og sanninga er ikkje i oss; dersom me sannar syndene våre, så er Han trufast og rettferdig, så Han forlet oss syndene og reinsar oss frå all urettferd".
2. Kor. 12.9.
"Og Han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for mi kraft vert fullenda i vanmakt. Difor vil eg helst rosa meg av mi vanmakt, så Kristi kraft kan bu i meg". (Vanmakt - skrøpelegheit).
Vekkjingar har sin grunn i at Gud viser sin nåde til oss menneske. Det må me aldri gløyma. Me skal takka og prisa Herren for alt Han har gjort for oss. Når Herren kjem til oss og verkar til frelse for folket, skal jubelen og lovsangen bryta ut....
(Notert og skriven av i åndskamp oppløyst i gråt og tårer, med bøn og rop til Herren, og er medteken).
lørdag 19. desember 2009
søndag 26. juli 2009
Og venda om til Gud gjev eit nytt liv.
Dette er eit vitnemål som eg fann i bladet Sygna frå Sygna Vidaregåande Skule i Balestrand i Sogn, ein kristen skule som høyrer til Norsk Luthersk Misjonsamband. Vitnemålet er av Knut Olav Ekberg, Sygnaruss i 2004, og det er notert av Kjell Helland, tilsett på Sygna.
(Kjell Helland). Kvar vart du av?
(Knut Olav Ekeberg). Etter at jeg sluttet på Sygna har det skjedd mye i mitt liv, men det er bare en ting som er verdt og nevne. Jeg har blitt frelst! Steinhjertet er tatt ut og jeg har fått et splitter nytt hjerte som kan elske og opphøye den eneste sanne Gud, som sendte sin sønn den enbårne for å dø for våre synder på et kors, sånn at vi kan tilbringe evigheten sammen med Han.
Jeg har fått et fullkoment nytt liv i Kristus. Han har gitt meg livet og gjenopprettet meg. Jeg har fått opplevd og tilgi dem som hadde gjort meg vondt, og selv blitt tilgitt mine synder av den Høyeste Gud.
I slutten av november 2005 så ropte min mor til Gud; "Kjære Jesus Kristus, nå må Du gripe inn, nå må Du gjøre noe, jeg orker ikkje mer". Og fra den dagen begynte Han sitt verk i meg. Etter et år med restraurering så sendt Han meg på Visjon Norges bibelskole i Hokksund, hvor jeg fikk vokse i kjennskapen til Han.
Elles kan jeg jo nevne at jeg har begynt med løvsagarbeid etter at jeg ble frelst, og jobber for tiden hjemme på gården i Fresvik i Sogn. Stikk gjerne innom http://www.tremotiver.com og ta en titt om du har lyst til det.
Jeg håper også og komme meg mer ut og forkynne Guds Ord, så det er bare og ta kontakt hvis det er noen som vil høre vitnesbyrdet mitt og det Gud har lagt på mitt hjerte.
(Kjell Helland). Har du ei helsing til gamle Sygnavener?
(Knut Olav Ekeberg). Jesus reiser oss opp igjen av en grunn, og det er og gå vegen sammen med Han.
(Kjell Helland). Kvar vart du av?
(Knut Olav Ekeberg). Etter at jeg sluttet på Sygna har det skjedd mye i mitt liv, men det er bare en ting som er verdt og nevne. Jeg har blitt frelst! Steinhjertet er tatt ut og jeg har fått et splitter nytt hjerte som kan elske og opphøye den eneste sanne Gud, som sendte sin sønn den enbårne for å dø for våre synder på et kors, sånn at vi kan tilbringe evigheten sammen med Han.
Jeg har fått et fullkoment nytt liv i Kristus. Han har gitt meg livet og gjenopprettet meg. Jeg har fått opplevd og tilgi dem som hadde gjort meg vondt, og selv blitt tilgitt mine synder av den Høyeste Gud.
I slutten av november 2005 så ropte min mor til Gud; "Kjære Jesus Kristus, nå må Du gripe inn, nå må Du gjøre noe, jeg orker ikkje mer". Og fra den dagen begynte Han sitt verk i meg. Etter et år med restraurering så sendt Han meg på Visjon Norges bibelskole i Hokksund, hvor jeg fikk vokse i kjennskapen til Han.
Elles kan jeg jo nevne at jeg har begynt med løvsagarbeid etter at jeg ble frelst, og jobber for tiden hjemme på gården i Fresvik i Sogn. Stikk gjerne innom http://www.tremotiver.com og ta en titt om du har lyst til det.
Jeg håper også og komme meg mer ut og forkynne Guds Ord, så det er bare og ta kontakt hvis det er noen som vil høre vitnesbyrdet mitt og det Gud har lagt på mitt hjerte.
(Kjell Helland). Har du ei helsing til gamle Sygnavener?
(Knut Olav Ekeberg). Jesus reiser oss opp igjen av en grunn, og det er og gå vegen sammen med Han.
torsdag 19. mars 2009
Evigheita - Guds godheit eller Guds vreide - valet er ditt.
Den som skal verta frelst og koma til himmelen må omvenda seg. Når ein omvender seg forlet ein også eit liv i synd. Fører ikkje omvendinga til at ein forlet eit liv i synd, er ein ikkje omvendt, og må møta Guds straffedom ved tida si slutt, og deretter under Guds vreide, dvs. i ein eldsjø der folk gret og skjer tenner. Det er skilnad på og falla i synd og å leva i synd. Alle fell i synd, også alle som er omvendt og frelst av Gud. Dei som lever i synd er anten ikkje omvendte eller fråfalne. Lever ein i synd utan og omvenda seg mens det endå er tid, hamnar ein i helvetet. Gud syt for at alle menneske hamnar der dei skal i evigheita, og ser kun etter kven som står oppskriven i Livets Bok. Så lenge ein lever i synd og ikkje omvender seg til Gud, står ein heller ikkje i Livets Bok.
Alle som ikkje vender til Gud om MÅ VENTA til dommens dag før dei forstår den rette sanninga. Det er ingen menneskerett og koma til himmelen for alle menneske. Der kjem kun dei som vender om til Gud og trur på han. Mennesket sine grusomheiter er for ingenting og rekna mot Guds vreide. Tross Guds vreide er Gud ikkje vond, fordi Gud gav sin son Jesus til soning for våre synder, slik at menneska kan velja og unnsleppa Guds vreide ved og omvenda seg til Gud og tru på Han medan dei lever. Og dei som vel og vraka Jesus kan ikkje unnsleppa Guds vreide. Dei kan ikkje i all evigheit koma attende til Gud på nytt, for og oppleva himmelriket. Dette tek altså dei fleste menneske sjansen på, fordi dei ikkje vil ha noko med Gud og gjera.
Gud skapte verda for og ordna i stand eit samfunn til seg. I det samfunnet, som oftast vert kalla for himmelen, skal dei vera dei som trur på Gud og følgjer Han. Ingen andre skal vera der, og alle andre vert overlaten til Guds vreide. Medan folk lever på jorda får alle som har høyrt om Gud valet til og omvenda seg til Gud eller til og la vera. Dei aller fleste let vera og omvenda seg til Gud, fordi dei vil leva i fred med sine synder og ta avstand frå Gud. Det handlar om alt frå det som mennesket synest er dårlege folk til dei menneskeleg edlaste og rettskafne folk. Alle er dei like for Gud, så lenge dei ikkje står oppskriven i Livets Bok, og då ventar same skjebne. Så fann syndefallet stad allereie frå dei 2 første skapte menneska på jorda, Adam og Eva. Dermed var synda eit faktum. For og få istand eit samfunn, måtte synden som kom i vegen mellom menneska og Gud sonast og takast bort. Det gjorde Gud ved og senda son sin, Jesus, til soning for syndene for alle som trur på Gud. Hadde ikkje Gud gjort dette, og sendt Jesus til soning for menneska sine synder, hadde Livets Bok vore heilt tom på dommedag. Då hadde alle menneske vorte råka av Guds vreide.
Medan folk diskuterer ueinigheiter seg i mellom, skjer det viktigare ting andre stader. For tida er det ei god vekkjingsånd i mitt nærområde, der eg får vera vitne til at menneske vender om til Gud i møtene som eg er vanleg tilhøyrar på. Indremisjonsforbundet har møter i Åsane, med songevangelistane Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. Satan gjer alt han kan for og hindra folk i og venda om til Gud, men no tapar Satan stadig fleire sjeler til Gud. Sjølv har Satan sin skjebne i vente. Om Satan står for all verdleg vondskap, kan ikkje Satans vondskap måla seg mot Guds vreide. Saman med alle menneske som ikkje står i Livets Bok, skal også Satan og alle Satans englar og vonde ånder verta ramma ev den evigvarande Guds vreide, som Satans vondskap fullstendig vil bleikna for. Så gleder eg meg saman med dei som omvender seg til Gud, og går saman med omvendte vidare på mi ferd mot Guds himmel, og vonar at eg står løpet ut til min siste dag slik at eg får koma til Gud.
Når ein omvender seg til Gud vert syndene tilgjevne. I ly av Jesus stadfortredande død for syndene har dei funne nåde hjå Gud. Difor kan dei som er og vert omvendt koma til himmelen.
Joh. Op. 20. 11-15.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Joh. Op. 21. 1-8.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
"Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte."
Han som sitter på tronen, sa: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord." Så sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død."
Kva den enkelte vil fylla evigheita si med kan dei avgjera sjølv medan dei lever. Sidan er det om ein står oppskriven i Livets Bok eller ikkje, som avgjer kvar den enkelte skal vera i evigheita.
Valet er ditt i dag!
Alle som ikkje vender til Gud om MÅ VENTA til dommens dag før dei forstår den rette sanninga. Det er ingen menneskerett og koma til himmelen for alle menneske. Der kjem kun dei som vender om til Gud og trur på han. Mennesket sine grusomheiter er for ingenting og rekna mot Guds vreide. Tross Guds vreide er Gud ikkje vond, fordi Gud gav sin son Jesus til soning for våre synder, slik at menneska kan velja og unnsleppa Guds vreide ved og omvenda seg til Gud og tru på Han medan dei lever. Og dei som vel og vraka Jesus kan ikkje unnsleppa Guds vreide. Dei kan ikkje i all evigheit koma attende til Gud på nytt, for og oppleva himmelriket. Dette tek altså dei fleste menneske sjansen på, fordi dei ikkje vil ha noko med Gud og gjera.
Gud skapte verda for og ordna i stand eit samfunn til seg. I det samfunnet, som oftast vert kalla for himmelen, skal dei vera dei som trur på Gud og følgjer Han. Ingen andre skal vera der, og alle andre vert overlaten til Guds vreide. Medan folk lever på jorda får alle som har høyrt om Gud valet til og omvenda seg til Gud eller til og la vera. Dei aller fleste let vera og omvenda seg til Gud, fordi dei vil leva i fred med sine synder og ta avstand frå Gud. Det handlar om alt frå det som mennesket synest er dårlege folk til dei menneskeleg edlaste og rettskafne folk. Alle er dei like for Gud, så lenge dei ikkje står oppskriven i Livets Bok, og då ventar same skjebne. Så fann syndefallet stad allereie frå dei 2 første skapte menneska på jorda, Adam og Eva. Dermed var synda eit faktum. For og få istand eit samfunn, måtte synden som kom i vegen mellom menneska og Gud sonast og takast bort. Det gjorde Gud ved og senda son sin, Jesus, til soning for syndene for alle som trur på Gud. Hadde ikkje Gud gjort dette, og sendt Jesus til soning for menneska sine synder, hadde Livets Bok vore heilt tom på dommedag. Då hadde alle menneske vorte råka av Guds vreide.
Medan folk diskuterer ueinigheiter seg i mellom, skjer det viktigare ting andre stader. For tida er det ei god vekkjingsånd i mitt nærområde, der eg får vera vitne til at menneske vender om til Gud i møtene som eg er vanleg tilhøyrar på. Indremisjonsforbundet har møter i Åsane, med songevangelistane Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. Satan gjer alt han kan for og hindra folk i og venda om til Gud, men no tapar Satan stadig fleire sjeler til Gud. Sjølv har Satan sin skjebne i vente. Om Satan står for all verdleg vondskap, kan ikkje Satans vondskap måla seg mot Guds vreide. Saman med alle menneske som ikkje står i Livets Bok, skal også Satan og alle Satans englar og vonde ånder verta ramma ev den evigvarande Guds vreide, som Satans vondskap fullstendig vil bleikna for. Så gleder eg meg saman med dei som omvender seg til Gud, og går saman med omvendte vidare på mi ferd mot Guds himmel, og vonar at eg står løpet ut til min siste dag slik at eg får koma til Gud.
Når ein omvender seg til Gud vert syndene tilgjevne. I ly av Jesus stadfortredande død for syndene har dei funne nåde hjå Gud. Difor kan dei som er og vert omvendt koma til himmelen.
Joh. Op. 20. 11-15.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Joh. Op. 21. 1-8.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
"Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte."
Han som sitter på tronen, sa: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord." Så sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død."
Kva den enkelte vil fylla evigheita si med kan dei avgjera sjølv medan dei lever. Sidan er det om ein står oppskriven i Livets Bok eller ikkje, som avgjer kvar den enkelte skal vera i evigheita.
Valet er ditt i dag!
tirsdag 17. mars 2009
Tannlaus eller skarp forkynning - vender folk om til Gud?
Fann ein god liste med ting som fortel korleis tannlaus forkynning gjerne kan vera, slik at folk ikkje vert vekt og får syndenaud, slik at dei ser at dei må omvenda seg for og koma til himmelen. Skarp forkynning som fører folk i syndenaud slik at dei vender om til Jesus, vert det mindre og mindre av, dessverre. Lista er funnen i eit innlegg frå ein kristen nettven, og er til ettertanke. Lista er på mange måtar ei "oppskrift" på korleis forkynning IKKJE skal vera, om forkynninga skal vekkja folk til frelse og evig liv hjå Jesus.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
HVORDAN FORKYNNE UTEN RESULTATER.
Av Charles G. Finney (1792 - 1875).
“Vekkelseskampanjenes far.”
1. La det overordnede motivet for forkynnelsen være din egen popularitet. Da vil forkynnelsen tilpasse seg ditt formål, og ikke det å vinne sjeler for Kristus.
2. Unngå å forkynne ting som vekker anstøt hos de kjødelig sinnede, i fall de skulle si til deg, som til Kristus: “Dette er harde ord - hvem kan høre dem”
3. Slå aldri fast spesifikke punkter, og ikke si noe som forstyrrer samvittigheten til tilhørerne, så de ikke kommer i syndenød.
4. Unngå alle illustrasjoner, gjentagelser og uthevning av setninger, som kan føre til at lytterne husker det du taler om.
5. Unngå glød og ærlighet, så du ikke gir intrykk av at du virkelig tror på det du taler om.
6. Henvend deg til følelsene, ikke samvittigheten, til tilhørerne.
7. Vær forsiktig når du vitner - så du ikke forteller om egne opplevelser av Guds kraft i evangeliet, og på den måten leder an til syndenød hos de som lytter på det du sier, fordi de skjønner at du har noe de ikke har.
8. Vekk ikke vonde minner ved å minne tilhørerne om deres synder.
9. Ta avstand fra synden generelt, men nevn for all del ikke de spesifikke syndene som Gud minner deg om at finns i menigheten.
10. Gjør alt for å unngå inntrykket av at Gud byr dine tilhørere å bøye seg for sannheten.
11. La dem ikke tro at du forventer at de gir seg over til Jesus, der og da. La dem leve i troen på at det ikke er viktig å omvende seg i dag.
12. Utdyp hvor vanskelig det er å adlyde Herren, og la det gå klart fram at de må vente på at Gud skal endre deres personlighet.
13. Tal frelse ved nåden alene, men overse det faktum at syndere er fortapte. Slik forstår de ikke hva du mener med “nåde”, og heller ikke at de trenger det.
14. Tal evangeliet som “medisin”, men unngå å fortelle om syndens fatale sykdom.
15. Unngå å tale om Guds lovs fylde av Den Hellige Ånd (som virker syndenød), så syndere slipper å se seg selv som skyldige under den kommende vrede.
16. Ikke appeller til frykten for dom. La heller det inntrykket vare ved at de ikke har noe å frykte.
17. Forkynn Kristus som en uendelig vennligsinnet Herre, men unngå bitende antydninger som får synderne og hyklerne til å føle seg fordømt, og skjelve for dommen.
18. Vedkjenn, enten åpent eller tilfeldig at alle mennesker er “gode på bunnen”, så ikke synderne forstår at det som må til er en radikal omvendelse fra synd til hellig levnet.
19. Si så lite som mulig om helvete, at folket tror at du er overbevist om at det ikke fins.
20. Gi intrykk av at hvis Gud er like godhjertet som du er, kan han ikke kaste noen i helvete.
21. Henvis aldri til selv fornektelse, eller “å ta opp korset”, eller, ” å la seg korsfeste med Kristus”, så du ikke fører til at noen av kirkegjengerne omvender seg.
22. Refs ikke de verdslige tilbøyelighetene i kirken, slik at du sårer dem følelsesmessig og får noen av dem til å vende seg til Gud.
23. Refs ikke mote kulturen, så du ikke dømmer noen av de forfengelige og verdsliggjorte medlemmene i menigheten.
24. Gå inn for flere sosiale samvær, og delta selv.
25. Gå inn for å bli populær i alle lag av menigheten.
26. Gjør hva du kan for at tilhørerne er fornøyde med seg selv, og deg, og vær forsiktig så du ikke sårer følelsene til noen.
27. Mest av alt bør du unngå å preke til dem som er tilstede. Tal om syndere, men ikke til dem! Si “de”, man”, “dem”, “en”, istede for “deg”, og “meg”. På denne måten unngår du at noen tar budskapet alvorlig, og anvender det på sitt eget liv.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Tannlaus forkynning er det nok av på kloden, men det vekkjer ingen til omvending og frelse.
Hebr. 4.12.
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
HVORDAN FORKYNNE UTEN RESULTATER.
Av Charles G. Finney (1792 - 1875).
“Vekkelseskampanjenes far.”
1. La det overordnede motivet for forkynnelsen være din egen popularitet. Da vil forkynnelsen tilpasse seg ditt formål, og ikke det å vinne sjeler for Kristus.
2. Unngå å forkynne ting som vekker anstøt hos de kjødelig sinnede, i fall de skulle si til deg, som til Kristus: “Dette er harde ord - hvem kan høre dem”
3. Slå aldri fast spesifikke punkter, og ikke si noe som forstyrrer samvittigheten til tilhørerne, så de ikke kommer i syndenød.
4. Unngå alle illustrasjoner, gjentagelser og uthevning av setninger, som kan føre til at lytterne husker det du taler om.
5. Unngå glød og ærlighet, så du ikke gir intrykk av at du virkelig tror på det du taler om.
6. Henvend deg til følelsene, ikke samvittigheten, til tilhørerne.
7. Vær forsiktig når du vitner - så du ikke forteller om egne opplevelser av Guds kraft i evangeliet, og på den måten leder an til syndenød hos de som lytter på det du sier, fordi de skjønner at du har noe de ikke har.
8. Vekk ikke vonde minner ved å minne tilhørerne om deres synder.
9. Ta avstand fra synden generelt, men nevn for all del ikke de spesifikke syndene som Gud minner deg om at finns i menigheten.
10. Gjør alt for å unngå inntrykket av at Gud byr dine tilhørere å bøye seg for sannheten.
11. La dem ikke tro at du forventer at de gir seg over til Jesus, der og da. La dem leve i troen på at det ikke er viktig å omvende seg i dag.
12. Utdyp hvor vanskelig det er å adlyde Herren, og la det gå klart fram at de må vente på at Gud skal endre deres personlighet.
13. Tal frelse ved nåden alene, men overse det faktum at syndere er fortapte. Slik forstår de ikke hva du mener med “nåde”, og heller ikke at de trenger det.
14. Tal evangeliet som “medisin”, men unngå å fortelle om syndens fatale sykdom.
15. Unngå å tale om Guds lovs fylde av Den Hellige Ånd (som virker syndenød), så syndere slipper å se seg selv som skyldige under den kommende vrede.
16. Ikke appeller til frykten for dom. La heller det inntrykket vare ved at de ikke har noe å frykte.
17. Forkynn Kristus som en uendelig vennligsinnet Herre, men unngå bitende antydninger som får synderne og hyklerne til å føle seg fordømt, og skjelve for dommen.
18. Vedkjenn, enten åpent eller tilfeldig at alle mennesker er “gode på bunnen”, så ikke synderne forstår at det som må til er en radikal omvendelse fra synd til hellig levnet.
19. Si så lite som mulig om helvete, at folket tror at du er overbevist om at det ikke fins.
20. Gi intrykk av at hvis Gud er like godhjertet som du er, kan han ikke kaste noen i helvete.
21. Henvis aldri til selv fornektelse, eller “å ta opp korset”, eller, ” å la seg korsfeste med Kristus”, så du ikke fører til at noen av kirkegjengerne omvender seg.
22. Refs ikke de verdslige tilbøyelighetene i kirken, slik at du sårer dem følelsesmessig og får noen av dem til å vende seg til Gud.
23. Refs ikke mote kulturen, så du ikke dømmer noen av de forfengelige og verdsliggjorte medlemmene i menigheten.
24. Gå inn for flere sosiale samvær, og delta selv.
25. Gå inn for å bli populær i alle lag av menigheten.
26. Gjør hva du kan for at tilhørerne er fornøyde med seg selv, og deg, og vær forsiktig så du ikke sårer følelsene til noen.
27. Mest av alt bør du unngå å preke til dem som er tilstede. Tal om syndere, men ikke til dem! Si “de”, man”, “dem”, “en”, istede for “deg”, og “meg”. På denne måten unngår du at noen tar budskapet alvorlig, og anvender det på sitt eget liv.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Tannlaus forkynning er det nok av på kloden, men det vekkjer ingen til omvending og frelse.
Hebr. 4.12.
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
lørdag 14. mars 2009
Er du klar?
Var på møte i Åsane Gamle kyrkje i Bergen i kveld. Sangevangelistane Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes stod for nok eit velsigna godt møte.
Det var ei jente som er elev på Bibelskulen på Bildøy utanfor Bergen som hadde eit vitnemål. Det handla om spørsmålet "Er du klar?". Er du klar til og møta Jesus når du døyr eller når Jesus kjem att for og henta sin brud (flokken med menneske som trur på Jesus)? Så fortalde ho om ein gong ho køyrde fort gjennom tunnelen til Godøya ved Ålesund. Den gongen var ho ikkje kristen. Nede i den undersjøiske tunnelen hadde det hendt ei ulukke. Ein bil hadde køyrt inn i ein buss som fekk motorstopp, og føraren omkom. Ho som fortalde dette bråbremsa, men unngjekk samanstøyt. Litt etter kom far hennar og møtte henne i tunnelen. Ho brast i gråt, fordi ho visste at det kunne ha vore ho som hadde omkomme. Vel heime sa mor hennar at tida hennar ikkje var komen. Nokre månader seinare tok ho imot Jesus. Ho brukte si eiga oppleving i vitnemålet der spørsmålet "Er du klar?" stod sentralt.
Det er mange gonger eg har ransaka meg sjølv på dette området. Så ser eg så mykje synd og lunkenheit hjå meg sjølv at eg stundom nektar og tru at eg kan vera frelst. Det som verkeleg skjer er at eg kjem nærare Jesus i slike periodar, men når eg er midt oppe i min tvil ser eg ikkje det. Stundom forstår eg ikkje dette før lenge etterpå.
Trua på Jesus er vissheit om det me ikkje ser. Sjølv om me ikkje ser ser Jesus, så ser Jesus oss og saka vår. Eg veit ikkje kvifor, men i den seinare tid kjenner eg at eg har falle til ro med mi sjel. Sjølv om eg ikkje ser det sjølv, har eg merka at eg har vorte boren av Jesu hender den siste tida. Så er det typisk meg og tru at eg bedreg meg sjølv til og tru at alt er i orden med frelsa, for det har eg tenkt mange gonger. Og Jesus har kome til meg så eg får kvila i Jesu hender av berre nåde, og merkar kor befriande det er. Endå meir underleg for meg er det og sjå og oppleva at Jesus grip inn hjå fleire menneske den siste tida, og det fortel meg om Jesu grenselause storheit.
Er du klar? Jesus skal ha takk for at eg kan svara JA! Det er av Jesu nåde alt saman.
Det var ei jente som er elev på Bibelskulen på Bildøy utanfor Bergen som hadde eit vitnemål. Det handla om spørsmålet "Er du klar?". Er du klar til og møta Jesus når du døyr eller når Jesus kjem att for og henta sin brud (flokken med menneske som trur på Jesus)? Så fortalde ho om ein gong ho køyrde fort gjennom tunnelen til Godøya ved Ålesund. Den gongen var ho ikkje kristen. Nede i den undersjøiske tunnelen hadde det hendt ei ulukke. Ein bil hadde køyrt inn i ein buss som fekk motorstopp, og føraren omkom. Ho som fortalde dette bråbremsa, men unngjekk samanstøyt. Litt etter kom far hennar og møtte henne i tunnelen. Ho brast i gråt, fordi ho visste at det kunne ha vore ho som hadde omkomme. Vel heime sa mor hennar at tida hennar ikkje var komen. Nokre månader seinare tok ho imot Jesus. Ho brukte si eiga oppleving i vitnemålet der spørsmålet "Er du klar?" stod sentralt.
Det er mange gonger eg har ransaka meg sjølv på dette området. Så ser eg så mykje synd og lunkenheit hjå meg sjølv at eg stundom nektar og tru at eg kan vera frelst. Det som verkeleg skjer er at eg kjem nærare Jesus i slike periodar, men når eg er midt oppe i min tvil ser eg ikkje det. Stundom forstår eg ikkje dette før lenge etterpå.
Trua på Jesus er vissheit om det me ikkje ser. Sjølv om me ikkje ser ser Jesus, så ser Jesus oss og saka vår. Eg veit ikkje kvifor, men i den seinare tid kjenner eg at eg har falle til ro med mi sjel. Sjølv om eg ikkje ser det sjølv, har eg merka at eg har vorte boren av Jesu hender den siste tida. Så er det typisk meg og tru at eg bedreg meg sjølv til og tru at alt er i orden med frelsa, for det har eg tenkt mange gonger. Og Jesus har kome til meg så eg får kvila i Jesu hender av berre nåde, og merkar kor befriande det er. Endå meir underleg for meg er det og sjå og oppleva at Jesus grip inn hjå fleire menneske den siste tida, og det fortel meg om Jesu grenselause storheit.
Er du klar? Jesus skal ha takk for at eg kan svara JA! Det er av Jesu nåde alt saman.
Jesaja 53.
-Kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?
-Han (Hans tenar) rann som ein kvist for hans augo, som ein renning or turre jorda; han hadde ingne skapnad eller herlegdom; me såg ikkje hugnadleg ut.
-Vanvyrd var han, so folk heldt seg unna, ein mann i pinsler og velkjend med sjukdom (liding); han var som ein som ingen ville sjå på, vanvyrd, og me rekna han for inkje.
-Men våre sjukdomar var det han tok på seg, og våre pinsler var det han bar, medan me trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og nedbøygd.
-Ja, han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder; straffa låg på han, so me skulle ha fred, og ved hans sår har me fått lækjedom.
-Alle for me vilt som sauer, me vende oss kvar sin veg; men herren let ramma han det som me hadde skuld i alle.
-Skamfaren vart han, endå han var nedbøygd, og han let ikkje opp sin munn, som lammet dei fører til slakting, og sauen som teier når han vert klipt; han let ikkje opp sin munn.
-Med vald og dom vart han teken bort; men kven i hans samtid tenkte vel då han vart utrudd or levandelandet, at det var for mitt folks brot han vart heimsøkt.
-Mellom ugudlege gav dei han grav, men hjå ein rikmann var han i dauden; for ingen urett hadde han gjort, og det fanst ikkje svik i hans munn.
-Men det tektest Herren og krasa (knusa) han, han slo han med sjukdom; når hans sjel bar fram skuldofferet, skulle han sjå avkjøme og leva lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved han.
-For si sjele-møda skal han sjå det (at Herrens vilje har framgang ved han) og mettast; når dei kjenner han, skal min rettvise tenar gje rettferd til mange, og deira misgjerningar skal han bera.
-Difor vil eg gje han mange til lut (del), og sterke skal han få til herfang, fordi han tømde si sjel (i og med blodet sitt) til dauden og vart rekna mellom brotsmenn, medan han bar synda åt mange, og han bad for brotsmenn.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Jesaja fekk sjå framover til tida då Jesus skulle sona syndene våre. Akkurat slik gjekk det i den påska Jesus vart krossfesta. Jesus bana så vegen for oss menneske, og dei som trur på Han skal ikkje gå fortapt, men ha evig liv.
-Han (Hans tenar) rann som ein kvist for hans augo, som ein renning or turre jorda; han hadde ingne skapnad eller herlegdom; me såg ikkje hugnadleg ut.
-Vanvyrd var han, so folk heldt seg unna, ein mann i pinsler og velkjend med sjukdom (liding); han var som ein som ingen ville sjå på, vanvyrd, og me rekna han for inkje.
-Men våre sjukdomar var det han tok på seg, og våre pinsler var det han bar, medan me trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og nedbøygd.
-Ja, han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder; straffa låg på han, so me skulle ha fred, og ved hans sår har me fått lækjedom.
-Alle for me vilt som sauer, me vende oss kvar sin veg; men herren let ramma han det som me hadde skuld i alle.
-Skamfaren vart han, endå han var nedbøygd, og han let ikkje opp sin munn, som lammet dei fører til slakting, og sauen som teier når han vert klipt; han let ikkje opp sin munn.
-Med vald og dom vart han teken bort; men kven i hans samtid tenkte vel då han vart utrudd or levandelandet, at det var for mitt folks brot han vart heimsøkt.
-Mellom ugudlege gav dei han grav, men hjå ein rikmann var han i dauden; for ingen urett hadde han gjort, og det fanst ikkje svik i hans munn.
-Men det tektest Herren og krasa (knusa) han, han slo han med sjukdom; når hans sjel bar fram skuldofferet, skulle han sjå avkjøme og leva lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved han.
-For si sjele-møda skal han sjå det (at Herrens vilje har framgang ved han) og mettast; når dei kjenner han, skal min rettvise tenar gje rettferd til mange, og deira misgjerningar skal han bera.
-Difor vil eg gje han mange til lut (del), og sterke skal han få til herfang, fordi han tømde si sjel (i og med blodet sitt) til dauden og vart rekna mellom brotsmenn, medan han bar synda åt mange, og han bad for brotsmenn.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Jesaja fekk sjå framover til tida då Jesus skulle sona syndene våre. Akkurat slik gjekk det i den påska Jesus vart krossfesta. Jesus bana så vegen for oss menneske, og dei som trur på Han skal ikkje gå fortapt, men ha evig liv.
tirsdag 10. mars 2009
Salme 42.
-Til songmeistaren; ein song til lærdom, av Korahs born.
-Som ein hjort styn etter rennande bekker, so styn mi sjel etter deg, min Gud!
-Mi sjel tyrster etter Gud, etter den levande Gud. Når skal eg koma og te meg for Guds åsyn?
-Mine tårer er min mat dag og natt, av di dei all dagen seier til meg: Kvar er din Gud?
-Dette lyt eg koma i hug og tøma ut mi sjel i meg; korleis eg drog fram i manntrongen og vandra med dei til Guds hus med fagnadsrøyst og lovsong, ein høgtidleg folkestraum.
-Kvi er du nedbøygd, mi sjel, og bruser i meg? Venta på Gud! for eg skal endå lova han for frelsa frå hans åsyn.
-Min Gud" Mi sjel er nedbøygd i meg; difor kjem eg deg i hug frå Jordanlandet og Hermonhøgdene, frå det vesle fjellet. (Det vesle fjellet = landet austanfor Jordan).
-Vassflod ropar til vassflod ved duren av dine fossar; alle dine brotsjøar og bårer slær over meg.
-Om dagen sender Herren si miskunn, og om natta er hans song hjå meg, bøn til mitt livs Gud.
-Eg lyt seia til Gud, mitt berg: Kvi har du gløymt meg? Kvi skal eg ganga syrgjekledd under fiendetrykk?
-Det er som mine bein vart knasa, når mine fiendar spottar meg, med di dei heile dagen seier til meg: Kvar er din Gud?
-Kvi er du nedbøygd, mi sjel, og kvi bruser du i meg? Venta på Gud! for eg skal endå lova han, mi åsyns frelsa og min Gud.
---------------------------------
http://www.youtube.com/watch?v=UZv3jzOTE70&feature=channel_page .
As the deer panteth for the water, so my soul longeth after Thee.
You alone are my heart's desire and I long to worship Thee.
You alone are my Strength, my Shield. To You alone may my spirit yield.
You alone are my heart's desire and I long to worship Thee.
-Som ein hjort styn etter rennande bekker, so styn mi sjel etter deg, min Gud!
-Mi sjel tyrster etter Gud, etter den levande Gud. Når skal eg koma og te meg for Guds åsyn?
-Mine tårer er min mat dag og natt, av di dei all dagen seier til meg: Kvar er din Gud?
-Dette lyt eg koma i hug og tøma ut mi sjel i meg; korleis eg drog fram i manntrongen og vandra med dei til Guds hus med fagnadsrøyst og lovsong, ein høgtidleg folkestraum.
-Kvi er du nedbøygd, mi sjel, og bruser i meg? Venta på Gud! for eg skal endå lova han for frelsa frå hans åsyn.
-Min Gud" Mi sjel er nedbøygd i meg; difor kjem eg deg i hug frå Jordanlandet og Hermonhøgdene, frå det vesle fjellet. (Det vesle fjellet = landet austanfor Jordan).
-Vassflod ropar til vassflod ved duren av dine fossar; alle dine brotsjøar og bårer slær over meg.
-Om dagen sender Herren si miskunn, og om natta er hans song hjå meg, bøn til mitt livs Gud.
-Eg lyt seia til Gud, mitt berg: Kvi har du gløymt meg? Kvi skal eg ganga syrgjekledd under fiendetrykk?
-Det er som mine bein vart knasa, når mine fiendar spottar meg, med di dei heile dagen seier til meg: Kvar er din Gud?
-Kvi er du nedbøygd, mi sjel, og kvi bruser du i meg? Venta på Gud! for eg skal endå lova han, mi åsyns frelsa og min Gud.
---------------------------------
http://www.youtube.com/watch?v=UZv3jzOTE70&feature=channel_page .
As the deer panteth for the water, so my soul longeth after Thee.
You alone are my heart's desire and I long to worship Thee.
You alone are my Strength, my Shield. To You alone may my spirit yield.
You alone are my heart's desire and I long to worship Thee.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
