torsdag 18. februar 2010

Menneskesonen kjem når dei kristne har sovna og mange lampar har slokna.

1 Då kan himmelriket liknast med ti brudejenter som tok oljelampene sine og gjekk ut for å møta brudgomen. 2 Fem av dei var uforstandige, og fem var kloke. 3 Då dei uforstandige tok lampene sine, tok dei ikkje olje med seg. 4 Men dei kloke tok olje med seg i kanner saman med lampene sine. 5 Då det drygde før brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
6 Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Brudgomen kjem! Gå og møt han!' 7 Då vakna alle brudejentene og stelte lampene sine. 8 Og dei uforstandige sa til dei kloke: 'Gjev oss litt olje. Lampene våre sloknar.' 9 'Nei,' svara dei kloke, 'vi har ikkje nok både til oss og til dykk. Gå heller til dei som sel olje, og kjøp sjølve.'
10 Medan dei var borte for å kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk saman med han inn til bryllaupet, og døra vart stengd. 11 Ei stund etter kom dei andre brudejentene og sa: 'Herre, herre, lat opp for oss!' 12 Men han svara: 'Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje.'
13 Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.
Matt. 25.1-13.

Me lever i ei fråfallstid, der mange kristne fell ifrå trua på Jesus. Samstundes med det vaknar eindel kristne opp, og nokre menigheiter vaknar opp og får Den Heilage Ande som reinsar og utrustar. Det dryger før Menneskesonen kjem, og dermed sovnar alle. Korleis kan det gå til? At alle sovnar er eit resultat av at Menneskesonen sitt kome let venta på seg. Kristne har venta på Jesus i snart 2000 år no. Dessutan skal mange profetiar i Bibelen, Guds Ord, gå i oppfylling. No er me inne i ei tid der profetiane er i ferd med og verta oppfyllt. Guds eigedomsfolk, jødane, har fått delar av Israelslandet sitt att, som det vart føresagt, og om ei tid skal dei få att heile landet sitt. Misjonsoppdraget er i ferd med og verta fullført, der evangeliet skal ut til alle folkeslag i heile verda, og dette har kome lenger enn me trur. Over store delar av verda er fråfallet i full gang, og menneske vender seg bort frå Jesus i flokk og følgje, medan andre nektar og tru på Jesus fordi dei vil leva i sine synder. Menneskeheita vert raskt meir ugudleg i vår tid, og synden bryt seg inn i lovverk og styresett, også i det som til no er kalla for kristne land. Store delar av verda er mette av velstand, og sjølv dei kristne anar fred og ingen fare. Me som er kristne i rike delar av verda har gått i mot Guds Ord, og har skikka oss lik verda. Me kristne lever som alle andre, som både drapsmenn og horkarar, som løgnarar og likesæle. Me kristne synder med vellyst og forsvarar syndene, sjølv om me kallar oss kristne. Me kristne har også for lite himmellengt, og dei færraste av oss ventar på Jesus i vår tid, og gleder oss til Han kjem. Og det i ei tid der tida for Jesu kome er nærare enn nokon gong.

Det har vorte som i Noa og Lot sine dagar, for slik skal det vera når Menneskesonen kjem.
37 Som det var i Noahs dagar, så skal det vera når Menneskesonen kjem. 38 I tida før storflaumen åt og drakk dei, gifte seg og vart bortgifte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka, 39 og ingen skjøna noko før flaumen kom og tok dei alle. Slik skal det òg vera når Menneskesonen kjem. 40 Då skal to menn vera ute på marka; éin blir henta, éin blir att. 41 To kvinner skal mala saman på kverna; éi blir henta, éi blir att.
42 Så vak då! For de veit ikkje kva dag Herren dykkar kjem. 43 Men det skal de vita: Dersom herren i huset visste kva tid på natta tjuven kom, så ville han vaka og ikkje la han bryta seg inn i huset. 44 Difor skal de vera førebudde, de òg! For Menneskesonen kjem i ein time de ikkje ventar det.
Matt. 24.37-44.

I andre delar av verda opplever dei kristne stor trengsel og forfølgjing. Der er det mykje meir ånd og liv blant dei kristne, og det er mykje meir himmellengt og varme blant dei kristne. Må også dei forfølgde sovna først før Menneskesonen kan koma? Og kva med dei vakne kristne i vår rike del av verda der det enn så lenge er lett og leva som kristne, sidan me skikkar oss lik denne verda? Det er faktisk ikkje noko motsetningsforhold mellom det faktum at alle kristne sovnar, og det faktum at det finns kristne som vakar. Det eg fortel no kom til meg frå Herren ein kveld i januar, og eg forstod då at eg søv, eg også. Herren viste meg at no søv alle dei kristne, samstundes som at kristne vert forfølgt, at kristne kjem i syndenaud og vert reinsa i Jesu blod, at menigheiter får Den Heilage Ande så dei vert reinsa og utrusta, at Gud vekkjer den enkelte opp så dei vert frelst, osv. I dag søv alle dei kristne. Det er som i Noa og Lot sine dagar, og profetiane er i ferd med og verta oppfyllt. Dei kristne veit ikkje at me er komen så langt inn i endetida at Jesu kome står for døra kva tid som helst. Det har drygd før Menneskesonen kjem, men i dag har kristne sovna utan og vita det, og dei veit ikkje at tida er inne i nærare framtid enn me trur.

Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?» Kanskje ikkje så rart at dette spørsmålet er stilt når dei kristne har sovna.
Luk. 18.8.

8 Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset! 9 For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning. 10 Prøv då kva som er til glede for Herren! 11 Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller. 12 Det som slike folk driv med i løynd, er det ei skam berre å nemna. 13 Men alt kjem for dagen når lyset får avsløra det, 14 og alt som kjem for dagen, er lys. Difor heiter det:
Vakna, du som søv,
stå opp frå dei døde,
og Kristus skal lysa for deg.
15 Pass difor nøye på korleis de lever, ikkje som ukloke, men som kloke menneske, 16 så de nyttar den dyrebare tida godt, for dagane er vonde. 17 Ver ikkje uforstandige, men forstå kva som er Herrens vilje.
Ef. 5.12-17.
Vers 14 er sagt til dei kristne. Me skal vaka, og me skal be, men tross det søv me. Når Menneskesonen kjem lyder dei same orda. Dei døde skal stå opp, og dei står opp først og går til Himmelen. Dei kristne som lever søv, og dei vert vekte og stig opp til Himmelen saman med dei som døydde i trua på Herren. Kristus lyser for dei, ikkje berre på livets veg, men den dagen på vegen inn i Himmelen. Slik vert det når menigheita skal bortrykkjast. Den dagen er framskunda, og er nærare enn nokon anar. Ingen veit dagen eller timen, men dei kristne har sovna, og det er då Jesus kjem.

Så skjer det som står nemnt i Matt. 25.6. Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Brudgomen kjem! Gå og møt han!' Kor kjem så dette ropet frå? Som kjent søv jo jomfruene, som ofte vert omtala om dei kristne. Er alle kristne blant jomfruene som søv? Det er nokon kristne som ikkje er jomfruer, og om dei er få eller mange veit ingen. Jomfruene er ein del av menigheita, og ikkje heile menigheita. Når brudgommen kjem for og møta bruden (menigheita) går det føre Han ein herold som ropar ut at brudgommen kjem, så dei må gå og møta Han. Kven er så den herolden? Det er ein liten rest kristne som lever så nært Jesus at dei ikkje kunne sovna. Det er dei få kristne i endetida som lever i eit så tett avhengigheitsforhold til Jesus at dei ikkje sovna saman med jomfruene. Det er dei som forkynner til dei kristne at dei må gjera seg klare til at Jesus kjem att når som helst, i vår endetid då det vert forkynt fred og ingen fare. Det er mange som forkynner at det er lenge til Jesus kjem att endå, men det er ikkje tilfelle. Legg også merke til at mange kristne reagerer på dei som seier at Jesus kjem att i nær framtid, fordi dei i si makelege velstand og somme i si lunkenheit vil sova i fred. Herolden står på muren og følgjer med, og er den første som ser at brudgommen kjem brudgommen i møte. Då ropar herolden ut om at brudgommen kjem. Så vaknar jomfruene, men det er for seint for jomfruene som er tomme for olje på lampene. Medan dei gjekk til kjøpmannen etter olje kom brudgommen. Deretter kom dei 5 jomfruene som var utan olje då ropet lydde attende til ei stengd dør. Dei dundra på døra og ropte at dei gjeorde teikn og under i Jesus namn, og dei dreiv ut vonde ånder, og meir til. Då lydde det knusande svaret frå Jesus. 'Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje.' At ein har olje på lampa si, dvs. at ein har Den Heilage Ande, er ein føresetnad som ein må passa på så lenge ein lever, sjølv om ein er blant dei sovande. Så er det viktig at kristne vakar, så det er ein herold klar som kan ropa ut om at brudgommen kjem. Er det mange kristne som gjer det i dag, eigentleg? Det er nokon, men dei ser ikkje ut til og vera mange. Men bruden Jesus skal henta er stor. Først skal dei døde stå opp, og saman med dei dei som endå lever skal alle stiga opp til Himmelens herlegdom. Då vaknar også jomfruene med olje på lampene og stig opp til Himmelen, men jomfruene utan olje vert att på jorda.

Og det vert ein underleg dag. Medan noko dreg til himmelen, vert dei andre verande att på jorda. Midt i eit kristent møte er t.d. halve forsamlinga borte. I heimane er delar av familane borte, på arbeidsplassane forsvinn nokre av arbeidarane med uante konsekvensar. Båtar går på grunn, tog kolliderer, bussar styrtar utfor vegane, flya styrtar, og meir til, fordi førarane vart borte og henta opp til Himmelens herlegdom, medan katastrofane skjer på jorda som følgje av dette. Den som held stigen og held i tauet forsvinn, og folka som er att ramlar til jorda. Dei som vert att og forstår kva som har skjedd ropar ut si fortviling i tårer og skrik. Det er for seint. Jesus har kome att.

Korleis kan me vera klare for Jesu kome, når me søv? Ta tilflukt til Jesus, les frå Guds Ord og lev for Jesus i teneste for Han, la Den Heilage Ande få overbevisa deg om synd så Jesus får reinsa hjartet ditt og venda det til Herren. Ha di sak i orden med Gud. Den Heilage Ande syt då for påfyll av olje på lampane, slik at dei ikkje kan slokna. Stakkars dei som opplever at lampane deira sloknar, for Jesus kjenner dei ikkje. Dei har ikkje teke sin tilflukt til Jesus og har ikkje gjeve Den Heilage Ande rett i overbevisninga av synd. Når brudgomen kjem er det for seint og be om påfyll av olje til lampane. Dette må gjerast medan det endå er tid, noko det snart ikkje er lenger. Medan dei som har brennande lampar er bruden som møter brudgommen som kjem, vert dei med dei slokna lampane att på jorda utan von for evigheita. Dette er alvorleg. Gå ut og forkynn dette til menigheitene og folket, og forman kvarandre til omvending til Jesus.

Notert etter ei oppleving av at Herren kom til meg den kvelden i januar 2010, og fortalde at denne bodskapen må formidlast vidare. Mangel på frimodigheit er grunnen til at dette har late venta på seg, men i mellomtida har nokre skriftstader kome til meg som kunne knytast til dette. Gå ut og fortel at me kristne har sovna, og det utan at me veit det, same kor aktive me er som kristne. Me ventar jo ikkje lenger på Jesus, fordi me nyter våre jordiske liv i vår velstand mange stader. Det betyr at Jesus kome er nærare enn me trur, og kan verta framskunda. Profetiane og Guds Ord går i oppfylling slik det står i Skriftene.

Herolden vakar, for han er til einkvar tid klar til og sjå at Jesus kjem. Ver ikkje som jomfruene som søv, for i dag søv alle dei kristne, med unntak av den siste rest som lever aller nærast Jesus. Tru ikkje at det er lenge til Jesus kjem, for Han kjem snart. Ta din tilflukt til Jesus, og forlat aldri Jesu tilflukt meir. Ver heile tida hjå Jesus. Og de er blant dei som er herolden som skal ropa ut.

Matt. 25.13. Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.

søndag 7. februar 2010

Og brikkene fell på plass.................................

Det er faktisk profetert om ei nært føreståande rystelse som verda skal oppleva fysisk. Dagen nærmar seg for at jorda skal rystast og skjelva. For tida står jorda geologisk i heilspenn, og i jordskjelvsonene knakar det hardare enn nokosinne i vår menneskelege tidsalder. Me høyrer om hyppigare vulkanutbrot, og ikkje minst hyppigare og stadig kraftigare jordskjelv, stadig oftare med altutslettande tsunamiar som følgje. Ikkje berre jorda ryster. Også vår atmosfære ryster meir, og då tenkjer eg på forverringa i vêrsituasjonen, utan at eg skal meina noko som helst om klimaendringane og grunnane til dei. Det veit åleine Gud, som har skapt alt saman. Me får meir kraftig regn (jfr. Fillipinane i haust), me får meir turke (og svoltkatastrofar i Afrika pga. uteblitt eller forseinka regntid), meir uvêrsleg vind (orkanar), m.m. Så har me også rysting mellom menneska. Her tenkjer eg på klimahysteriet, svineinfluensa-hysteriet, finanskrisa, m.m. Mist opp i alt som hender føregår det store fråfallet blant dei kristne, ei form for rysting det også. Så er også hedningane si tid straks omme, og tida er komen til Guds folk, jødane. I vår samtid ser me kor mykje alt dette tiltek, og snart vert me vitne til tidenes største jordiske rystelse.

I California ventar dei på tidenes største jordskjelv-katastrofe når som helst. Spenningane i San Andreas-forkastninga er sterkare enn nokosinne, og etter nokre år med tiltakande rystingar der borte er området no inne i den stille tida før stormen bryt laus. Eg kan nemna at samanhengen mellom det som buggjer seg opp i California og det som eg skriv vidare nedover her har stått klart for meg i fleire år no, men eg har merka meg ein bestemt skilnad dei siste par åra, nemleg at det no har vorte stille før stormen der borte. Rystelsar skjer, men i eit mindre omfang no. Når eit jordskjelv er nært føreståande talar naturen om at katastrofen skal skje. Korleis, tenkjer de gjerne. Då vert dyra ramma av ein tilstand av frykt. Dyra går i skjul, endrar åtferd, fuglesangen stilnar av, fiskane i havet dreg på flukt, m.m. Når me ser desse tinga veit me at no er tida for rystelsen av jorda komen. Og me som ser det dette har fått beskjed om og fortelja om dette. Nokon har fortalt dette før også.

Jødefolket, Guds eigedomsfolk sin rett til Israelslandet.

Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst."

Om Israel, og jødane sin rett til Israelslandet.

Det er ikkje noko som heiter "palestinsk jord". Alt jødefolket har bygd opp av busetjingar sidan staten vart gjenoppretta, har dei bygd på sin eigen Gud-gjevne grunn. At FN ikkje har forstått at Israel må ha eit samanhengjande land, og ein heil hovudstad, får stå for FN si rekning. Jødefolket byggjer på eigen grunn i Samaria og Judea. Når Gud ser at tida for det er inne, skal resten av jødefolket venda attende til Israel, og då skal det også byggjast i området mellom Jordanelva og Eufrat (for tida okkupert av Irak, Syria og Jordan). Gud ordnar dette sjølv, og det har ingen betydning for Han kva folka verda over meinar om det. Gud gjer som Han vil med sitt skaparverk, som menneska er ein del av.

25 Så seier Herren Gud: Når eg samlar israelittane frå folka dei er spreidde imellom, vil eg midt imellom dei, for augo på folkeslaga, visa kor heilag eg er. Dei skal få bu i sitt land, det som eg gav Jakob, tenaren min. 26 Ja, der skal dei bu trygt, byggja hus og planta vingardar. Dei skal bu trygt, medan eg held dom over alle grannefolka som vanvørder dei. Då skal dei sanna at eg er Herren deira Gud. Esekiel 28. 25-26.

31 Eg skal la landegrensene dine nå frå Sevsjøen til Filistarhavet, frå øydemarka til Eufrat. For dei som bur i landet, vil eg gje i hendene dykkar, og du skal driva dei ut. 32 Du må ikkje gjera pakt med dei og gudane deira. 33 Dei må ikkje verta buande i landet ditt, så dei får lokka deg til å synda mot meg. For dyrkar du gudane deira, vert det til ei snare for deg.
2. Mos. 23.31-33.
(Sevsjøen er Raudehavet, Filistarhavet er Middelhavet, og elva Eufrat er i dagens Irak). Denne skriftstaden er ikkje noko som kun gjaldt i Moses og Josva si tid. Det gjeld den dag i dag, fordi Gud endrar seg ikkje. Med "Dei som bur i landet" handlar det i dag om dei som kallar seg for palestina-arabarar. Gud talar rett ut at "Dei må ikkje verta buande i landet ditt". Det betyr at jødefolket, som er Guds eigedomsfolk, rette borgarar av Israel, skal driva andre folkeslag ut av Israel. Dei har ikkje gjort det på alvor endå, men når tida er inne ordnar Gud opp så jødefolket kan bu trygt i landet sitt og rå grunnen over Israel åleine. Dei palestina-arabarane som er i Israel verken kan eller skal ha borgarrettar i Israel, men det media ikkje fortel noko om er at palestina-arabarane faktisk har det godt i Israel, så lenge det er jødefolket som har hand om landet sitt. Media lyg om at palestina-arabarane har det så og så fælt under jødefolket sitt styre, men sanninga er at dei faktisk fryktar for at jødefolket trekkjer seg ut av det som er kalt for dei palestinske sjølvstyreområda. Etter langvarig press har jødefolket inntil vidare innstilt vidare byggjing i Judea og Samaria. Dermed har ikkje palestina-arabarane noko jobb og gå til, og dei vert utan inntekt. Boikotten av israelske varer verkar på same måten. Det er takka vera at jødefolket har hatt styringa over Judea og Samaria, at palestina-arabarane har opplevd velstandsauke. Dette vert teke i frå dei også, når verdssamfunnet legg press på jødefolket. Men det kjem altså ein dag då Guds Ord om at andre folkeslag må drivast ut av Israels-landet må oppfyllast.

6 Men eg valde Jerusalem til bustad for namnet mitt, og eg valde David til å råda over Israel, folket mitt.
2. Krøn. 6.6.
Gud har valdt ut Jerusalem som sin bustad i landet sitt. Så krev muslimane at Jerusalem er deira, fordi dei betraktar staden som ein svært heilag stad for dei. Dette er faktisk nytt, for dette gjorde dei ikkje før staten Israel vart gjenoppretta i 1948. Gud held si vernande hand over Jerusalem, der Han har sin bustad, og inga makt i verda får nokon gong høve til og dela Jerusalem i noko framtid. Muslimane og palestina-arabarane krev jo heile Jerusalem, og heile Israel, og dei har jo bestemmelsar som seier at jødefolket skal kastast i havet. Takka vera at Gud held si vernande hand over jødefolket, sitt eigedomsfolk, får verken dei eller noko makt i verda til og fullbyrda og kasta jødefolket ut. Dessutan skal Herrens tempel i Jerusalem byggjast opp att. Då har ingen andre religiøse heilagdommar noko der og gjera. Gud fjernar desse tinga når tida er inne.

5 Gjev alle som hatar Sion, må dra seg tilbake med skam!
Salme 129.5.
Det kjem til og straffa seg og hata Israel og jødefolket.

4 For Herren har valt ut Jakob, gjort Israel til sin eigedom.
Salme 135.4.
Israel er Guds eigedom. Inga makt i verda har noko med og hindra dette.

12 Han gav deira land til odel og eige for Israel, sitt folk.
Salme 135.12.
Gud gav Israel til sitt folk, jødefolket. Gud gav med andre ord ikkje Israel til palestina-arabarane og muslimane.

21 Herren skal torna frå Sion, la røysta si ljoma frå Jerusalem, himmel og jord skal skjelva. Men Herren er eit vern for sitt folk, ei borg for Israels søner. 22 Då skal de sanna at eg er Herren dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage fjell. Jerusalem skal vera ein heilag stad, der skal framande aldri meir koma inn.
Joel 3.21-22.
Det vert ikkje berre slik at alle framandfolk skal ut av Israel. Dei skal til og med aldri meir koma inn. Dette gjeld palestina-arabarane også.

32 Det skal aldri henda, det som leikar i hugen dykkar, når de seier: «Vi vil vera som andre folk, som ættene rundt ikring i landa, og dyrka stokk og stein.» 33 Så sant eg lever, seier Herren Gud: Eg vil rå over dykk med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 34 Eg vil føra dykk bort frå folka og samla dykk frå landa der de er spreidde. Det vil eg gjera med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 35 Så fører eg dykk til folkeøydemarka, og der vil eg halda dom over dykk, andlet til andlet. 36 Liksom eg heldt dom over fedrane dykkar i øydemarka ved Egypt, såleis vil eg halda dom over dykk, lyder ordet frå Herren Gud. 37 Eg lèt dykk gå framom under hyrdingstaven og fører dykk inn i ei bindande pakt. 38 Eg skil ut frå dykk dei som er ulydige og reiser seg mot meg. Eg fører dei bort frå det framande landet der dei held til; men til Israels-landet skal dei ikkje få koma. Då skal de sanna at eg er Herren. 39 Men de, israelittar, så seier Herren Gud: Kvar av dykk kan berre gå og dyrka avgudane sine! Men sidan skal de sanneleg høyra på meg og aldri meir vanæra mitt heilage namn med offergåvene og avgudane dykkar. 40 For på mitt heilage fjell, på Israels høge fjell, seier Herren Gud, skal heile Israels-ætta tena meg, alle som er i landet. Der skal eg visa dei godvilje. Eg vil spørja etter offergåvene dykkar og etter fyrstegrøda som de ber fram, alt det de vier til Herren. 41 For den gode offerangen skuld vil eg syna dykk godvilje når eg fører dykk bort frå folka og samlar dykk frå landa der de no er spreidde, og midt imellom dykk, for augo på dei andre folka, viser kor heilag eg er. 42 De skal sanna at eg er Herren, når eg fører dykk til Israels land, det landet som eg med lyft hand lova å gje fedrane dykkar. 43 Der skal de minnast åtferda dykkar, alt de gjorde dykk ureine med. Og de skal kjenna avsky for dykk sjølve fordi de gjorde så mykje vondt. 44 De skal sanna at eg er Herren, når eg for mitt namn skuld handlar så med dykk og ikkje som de hadde fortent, Israels ætt, etter dykkar vonde ferd og skamlause gjerningar, lyder ordet frå Herren Gud.
Esek. 20.32-44.
Jødefolket har vore i gjennom tida der dei vart spreidde over heile verda. Dette skjedde fordi jødefolket var ulydige imot Gud. For tida vender Herren jødefolket attende til Israel, landet sitt. Gud handlar så med sitt folk slik FOR SITT NAMN SKULD, og ikkje etter som dei har fortent. Når Gud gjer det, kan ingen hindra Gud i dette. Heretter skal jødefolket verta buande i Israel, fordi Gud har bestemt det. Det kan ingen makt i verda hindra Gud i.

15 Eg plantar dei atter i eiga jord; aldri meir skal dei rykkjast opp or sitt land, som eg har gjeve dei, seier Herren din Gud.
Amos 9.15.
Gud plantar sitt folk, jødefolket, atter i deira jord (Israelslandet). Gud står ved lovnadane sine, og difor kjem det aldri til og skje at palestina-arabarane og muslimane kan klara og kasta jødefolket på havet.

15 Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som tronar over kjerubane, einast du er Gud for alle rike på jorda, du som har skapt himmelen og jorda.
2. Kong. 19.15.
Dette vil ikkje rikene på jorda og folka i dei ta innover seg, fordi dei vil leva i sine synder. Det kjem til og straffa seg.

1 Eit domsord. Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet frå Herren, som spente ut himmelen og grunnla jorda og skapte ånd i mennesket: 2 Sjå, eg gjer Jerusalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Jamvel Juda må vera med og kringsetja Jerusalem. 3 Den dagen skal det henda at eg gjer Jerusalem til ein lyftestein for alle folkeslag. Kvar den som freistar å lyfta han, skal berre riva seg opp. Men alle folkeslag på jorda skal samla seg mot byen. 4 Den dagen, lyder ordet frå Herren, vil eg slå alle hestane med vilske og ryttarane med vitløyse. Eg vil la augo mine vaka over Juda-ætta og slå alle hestane åt folka med blindskap. 5 Då skal hovdingane i Juda seia med seg sjølve: «Dei som bur i Jerusalem, er sterke i sin Gud, Herren, Allhærs Gud.» 6 Den dagen vil eg la hovdingane i Juda verta som ei glopanne i ein vedhaug og som ein brennande fakkel mellom kornband. Dei skal øyda ut, til høgre og til venstre, alle folka rundt ikring. Men folket i Jerusalem skal framleis bu trygt i byen sin. 7 Herren vil fyrst berga telta åt Juda, så ikkje Davids hus og Jerusalems-buane får større ære enn Juda. 8 Den dagen skal Herren verna dei som bur i Jerusalem. Dei som snåvar, skal vera som David den dagen, og Davids hus skal vera som Gud, som Herrens engel framføre dei. 9 Den dagen skal det henda at eg prøver å gjera ende på alle dei folk som kjem imot Jerusalem. 10 Men over Davids hus og Jerusalems-buane renner eg ut ei nåde- og bøneånd. Då skal dei sjå på meg, på han som dei har gjennomstunge, og syrgja over han liksom ein syrgjer over einaste sonen, og klaga sårt over han liksom ein held klage over den fyrstefødde.
Sak. 12.1-9.
Også denne profetien går i oppfylling framfor auga våre i dag. I vers 2 står det at Gud gjer Jerulsalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Dette skjer heile tida no. Heile verda har vendt si merksemd mot Jerusalem og Israel, og alle nasjonar føreheld seg til Israel. Media er der og spreiar ut løgner i hopetal, og folket trur på løgnene. Det er det mange andre som gjer også. Berre som eit døme, så var det jo norske legar på Gazastripa i fjor som var der for og driva med medisinsk hjelp. Det har kome for dagen at legane hadde ein agenda for og vera der, for og spreia løgner om Israel og jødane. Dette lukkast dei med også, men heldigvis let ikkje alle seg lura. Gud held dom over og gjer opp med løgnarane når Hans tid er inne. Han gjer også opp med dei som trudde løgnene, og vende seg bort frå Gud og jødefolket i hat.

9 Lat hærropet lyda, de folk! Like fullt skal de skjelva av redsle. Lyd etter, alle land langt borte! Bu dykk til strid, de skal verta forfærde, ja, bu dykk, de skal verta forfærde! 10 Legg ein plan, han skal verta til inkjes! Tal eit ord, det skal ikkje slå til! For Gud er med oss.
Jes. 8.9-10.
Gud er med sitt folk. Då kan ingen lukkast med og hærta Israelslandet. Det har me sett tydeleg heilt sidan Israel vart gjenoppretta i 1948, og slik vil det vera i framtida også. Gud held sine lovnader for sitt eigedomsfolk, jødane, og for landet sitt, Israel. Det kan me stola på.

Jødane kan med stort frimot ta heile Judea og Samaria i bruk, men det viser seg at dei ikkje tør det fullt ut. Eg har høyrt at det er jødar som har flytta attende til Israel, som angrar på at dei gjorde det, og flytta i frå eit roleg og trygt tilvære i landet dei flytta i frå. Tenk det, at dei skal føla seg så utilpass i landet sitt, Israel, som det. Det er svært alvorleg og direkte tragisk. At situasjonen for eindel jødar i Israel er så uhaldbar at dei ynskjer seg bort frå landet som er deira fedrearv, som Gud har bestemt for dei, fortel meg mykje om det umenneskelege presset verdssamfunnet har trykt jødane ned med, saman med sine krigshissande arabiske naboar som lever ut sin religiøse fanatisme. Gud får mykje og straffa, og dommen vert hard for dei som rører ved Guds eigedomsfolk, jødane og Israelslandet.

Dette er ei samling med skriftstader frå Bibelen, som eg fekk innsyn i på eit møte nyleg. Ein stor takk til Gro Wenske i sjømannskyrkja i Haifa i Israel som fortalde om jødane sitt eigedomsforhold til Israel, og som vidte til ei lang rekkje skriftstader i Bibelen som underbyggjer dette. Dette lærte eg mykje av. Av alle dokument er Bibelen, Guds Ord, det viktigaste dokumentet på at Israel høyrer til jødefolket, og at andre folkeslag ikkje har noko krav i Israelslandet, men at dei rett og slett skal fjernast der ifrå. Gud vakar over sitt ord, og gav sine profetar og skriva ned det som skulle skje i vår tid i Israel. Gud står ved lovnadane sine og oppfyller sitt eige ord, og det er heile Bibelen.
Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst."

Om Israel, og jødane sin rett til Israelslandet.


Det er ikkje noko som heiter "palestinsk jord". Alt jødefolket har bygd opp av busetjingar sidan staten vart gjenoppretta, har dei bygd på sin eigen Gud-gjevne grunn. At FN ikkje har forstått at Israel må ha eit samanhengjande land, og ein heil hovudstad, får stå for FN si rekning. Jødefolket byggjer på eigen grunn i Samaria og Judea. Når Gud ser at tida for det er inne, skal resten av jødefolket venda attende til Israel, og då skal det også byggjast i området mellom Jordanelva og Eufrat (for tida okkupert av Irak, Syria og Jordan). Gud ordnar dette sjølv, og det har ingen betydning for Han kva folka verda over meinar om det. Gud gjer som Han vil med sitt skaparverk, som menneska er ein del av.


25 Så seier Herren Gud: Når eg samlar israelittane frå folka dei er spreidde imellom, vil eg midt imellom dei, for augo på folkeslaga, visa kor heilag eg er. Dei skal få bu i sitt land, det som eg gav Jakob, tenaren min. 26 Ja, der skal dei bu trygt, byggja hus og planta vingardar. Dei skal bu trygt, medan eg held dom over alle grannefolka som vanvørder dei. Då skal dei sanna at eg er Herren deira Gud.

Esekiel 28. 25-26.


31 Eg skal la landegrensene dine nå frå Sevsjøen til Filistarhavet, frå øydemarka til Eufrat. For dei som bur i landet, vil eg gje i hendene dykkar, og du skal driva dei ut. 32 Du må ikkje gjera pakt med dei og gudane deira. 33 Dei må ikkje verta buande i landet ditt, så dei får lokka deg til å synda mot meg. For dyrkar du gudane deira, vert det til ei snare for deg.

2. Mos. 23.31-33.

(Sevsjøen er Raudehavet, Filistarhavet er Middelhavet, og elva Eufrat er i dagens Irak). Denne skriftstaden er ikkje noko som kun gjaldt i Moses og Josva si tid. Det gjeld den dag i dag, fordi Gud endrar seg ikkje. Med "Dei som bur i landet" handlar det i dag om dei som kallar seg for palestina-arabarar. Gud talar rett ut at "Dei må ikkje verta buande i landet ditt". Det betyr at jødefolket, som er Guds eigedomsfolk, rette borgarar av Israel, skal driva andre folkeslag ut av Israel. Dei har ikkje gjort det på alvor endå, men når tida er inne ordnar Gud opp så jødefolket kan bu trygt i landet sitt og rå grunnen over Israel åleine. Dei palestina-arabarane som er i Israel verken kan eller skal ha borgarrettar i Israel, men det media ikkje fortel noko om er at palestina-arabarane faktisk har det godt i Israel, så lenge det er jødefolket som har hand om landet sitt. Media lyg om at palestina-arabarane har det så og så fælt under jødefolket sitt styre, men sanninga er at dei faktisk fryktar for at jødefolket trekkjer seg ut av det som er kalt for dei palestinske sjølvstyreområda. Etter langvarig press har jødefolket inntil vidare innstilt vidare byggjing i Judea og Samaria. Dermed har ikkje palestina-arabarane noko jobb og gå til, og dei vert utan inntekt. Boikotten av israelske varer verkar på same måten. Det er takka vera at jødefolket har hatt styringa over Judea og Samaria, at palestina-arabarane har opplevd velstandsauke. Dette vert teke i frå dei også, når verdssamfunnet legg press på jødefolket. Men det kjem altså ein dag då Guds Ord om at andre folkeslag må drivast ut av Israels-landet må oppfyllast.


6 Men eg valde Jerusalem til bustad for namnet mitt, og eg valde David til å råda over Israel, folket mitt.

2. Krøn. 6.6.

Gud har valdt ut Jerusalem som sin bustad i landet sitt. Så krev muslimane at Jerusalem er deira, fordi dei betraktar staden som ein svært heilag stad for dei. Dette er faktisk nytt, for dette gjorde dei ikkje før staten Israel vart gjenoppretta i 1948. Gud held si vernande hand over Jerusalem, der Han har sin bustad, og inga makt i verda får nokon gong høve til og dela Jerusalem i noko framtid. Muslimane og palestina-arabarane krev jo heile Jerusalem, og heile Israel, og dei har jo bestemmelsar som seier at jødefolket skal kastast i havet. Takka vera at Gud held si vernande hand over jødefolket, sitt eigedomsfolk, får verken dei eller noko makt i verda til og fullbyrda og kasta jødefolket ut. Dessutan skal Herrens tempel i Jerusalem byggjast opp att. Då har ingen andre

Jødefolket, Guds eigedomsfolk sin rett på Israelslandet.

Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst".

torsdag 7. januar 2010

Falske og rette profetar i endetida.

Kom i dag over ein artikkel som tek opp dette temaet med stort alvor. Nokon har omsett ein tekst av Profet Sr Daniel Powell til norsk, og det er litt tungt og lesa, men finn roen og les i gjennom artikkelen med hjartet vendt mot Herren, vår Gud, og Han vil opplysa deg. Innlegget er henta frå denne nettsida til eit ektepar som står i ei viktig teneste for Herren: http://www.mirakeljensen.com/htm/viewpage.php?page_id=1 .

----------------------------------------------------------------------------------------------

Falske profeter.

Gud's samtale med Profeten Jeremia om at de måtte vende om til Gud. Jeremia 23:16-24. Her sier Gud ved utlöpet av hans hellige profeten Jeremia, dette er min advarsel til mitt folk, sier Herren den allmektige Gud, Ikke lytt til disse falske profeter når de profeterer til deg, men fyller deg med falske forhåpninger, de gjør opp/ned på alt de sier, de taler ikke for Gud! Disse falske profeter forteller Guds mennesker lögner, de er opprørske og forakter Gud og forakter hans Sønn Jesus Kristus, de gjör opprør mot den Hellige Ånd og opprør mot Guds Ord. Ikke bekymre deg, for alt er bra, men de trenger å bekymre seg de må omvende seg, fordi alt er ikke bra med deres sjel. De er i trøbbel med Gud og de trenger å omvende seg, og disse falske profetene sier til de som lever slik de vil leve og kalle seg troende at Herren sa til dem at de skal ha fred. Gud har ikke sendt disse profeter, fordi Guds ord sier at det blir ingen fred for de ugudelige. Men disse profetene hevder å tale om Gud, Gud har ikke gitt dem noen melding, men de sier at deres ord er av Gud, om de var Guds profeter de skulle forkynne Jesus Kristus og omvendelse, slik at Guds folk kan angre og vende tilbake til Gud og bort fra deres synder og deres onde veier som ordren Gud ga profeten Jeremia. "Fortell mitt folk at de må omvende seg og komme tilbake til meg."
Profeten Jeremia sier; vet ikke disse falske profeter at Gud er på mange steder samtidig og kan se og höre alt det de gjör og sier til sitt folk. Disse falske profeter kan ikke skjule noe for Gud, han er overalt i alle h
imler og på hele jorden ser og hører han. Han er Gud ved alt av Ham selv. Er det noen profeter noen steder som bor nær nok til Gud for å høre hva han sier? Er det noen profeter som bryr seg nok til å lytte til Guds røst? Hvis Guds profeter skal stå i Guds råd og fortelle Guds folk sannheten; å omvende seg fra sine synder og å vandre i sannheten dette ville føre til at folk skal komme til Gud og få vite at Gud elsker dem. De vil omvende seg fra sine synder og de vil komme tilbake fra sine onde veier, fra deres onde gjerninger, deres døde gjerninger og komme tilbake til sin første kjærlighet, Jesus Kristus. Hvordan kan profetene fortelle folket at de må omvende seg og de har ennå ikke fornedret seg selv og angret til den Hellige levende Gud. Hvor er alle de hellige profeter? I Bibelen kaller Gud alltid sine profeter som "hellige profeter», men de lögnaktige profetene Gud kalte falske; må også omvende seg fra sine synder fra og lyve, begjær, hor, utroskap, fra hat, sjalusi og plyndring fra Gud. Synd er synd, falske profeter og Herrens kirke må omvende seg, slik at vi kan flytte inn i arbeidet med Den Hellige Ånd som beveger oss inn velsignelse og helbredelse som Gud Faderen har for sine mennesker. Guds ord sier at sanne profeter og falske profeter er like forskjellige som agner og hvete. Verdiløse agn blåser bort med vinden, mens hvete gjenstår for og gi føde til mange. Vil du være den som Gud blåser bort? Eller den som gjenstår å ernære mange? Lukas 3:17 Han skal skille agnene fra kornet, og brenne opp agner med evig ild og lagre bort kornet. Vil du bli brent? Eller lagret bort? Himmel eller helvete? Det Herrens Ånd sier til å dele Guds ord;, ”dette er et stort ansvar på hvilken måte vi presenterer Guds ord og lever etter Guds ord for det vil oppmuntre folk til enten å akseptere Guds Ord og omvende seg til åndelig liv som fører til livet eller å avvise Guds ord på en åndelig död som förer til döden. Om du har noen synd i ditt liv, dören til omvendelse er alltid åpen for deg og meg, og dören til forfriskende, gjenoppbygging, nåde og fornyelse vil skje i närvär av Gud. Kirken Gud kaller oss til omvendelse til livet. Apostelens Gjerninger 11:18, da de hörte dette, ble det stille, og de priste Gud og sa at Gud har også gitt omvendelse til hedningene. Jeg ber om at dette ordet bringer Guds hus til omvendelse til livet og til og gi Gud all sin herlighet. Jeg gir Gud all hans herlighet og äre, og innvier hans hellige navn, han er Jehova. Må Gud velsigne deg og bevare deg i hans kjärlighet.

Skrevet av
Profet Sr Daniel Powell
.

----------------------------------------------------------------------------------------------

Me lever i endetida, og er i ei tid der mange falske profetar leiar folk vill og bort frå Gud. Sjølv mange kristne skal fara vill og koma bort frå Herren i endetida me er i, og det føregår no. Profetar som ikkje talar ut mot synd og bed folk venda om til Herren, vår Gud, er falske profetar som de ikkje skal høyra på. Ved dykk bort frå dei falske profetane, for dei treng sjølv venda om til Gud. Gud talar ikkje gjennom dei falske profetane, same kor overbevisande dei falske profetane høyrest ut og vera. Be Gud opplysa deg om det de høyrer, og la Han visa deg så de kan skilja mellom dei falske profetane og dei rette profetane som Gud har kalt. Stå faste i striden saman med Jesus, i møte med dei falske profetane, og de skal vita at Gud vakar over Ordet sitt og dei som trur på Jesus. Falske profetar talar ikkje til omvending til Herren, men det gjer dei rette profetane.

Gud kallar sjølv ut sine profetar, og kun dei som er kalt av Gud til profettenesta er rette profetar, og ingen andre. Eit godt døme på at Gud kallar profetar finn me i Jeremia 1.5. «Før eg forma deg i mors liv, kjende eg deg, og før du vart fødd, helga eg deg; til profet for folka sette eg deg.» Gud slutta ikkje og kalla ut profetar etter at Jesus levde på jorda for rundt 2000 år sidan. Gud har kalt ut profetar i alle tider, og gjer det i dag også, no som me er inne i endetida. Gud ser til hjartene til den enkelte, og brukar dei som er audmjuke i hjartet, og som set sin Herre høgt i sine liv og vender sine hjarte til Han. Det er mange falske profetar i verda, og fleire vert det i endetida me er i. Herren treng bruka nokon av dei som trur på Jesus, til og vera rette profetar som talar Herren sine bodskaper til dei Han vil. Dei villige tek Gud seg av og utrustar dei med alt dei treng i tenesten og i sine liv. Vil de gå om Herren kallar deg til denne tenesta?