De onde ånder og de gudsbespotteliges bolig.

Har kome over ein svært alvorleg tekst, med svært viktig bodskap til dei kristne og menigheitene med leiarar, aktørar og medlemmar. Vend sinnet ditt til Herren i bøn, og les roleg gjennom teksten med ettertanke. "Livet etter døden" av Marietta Davis. Kapittel 16. De onde ånder og de gudsbespotteliges bolig. Da jeg fikk se dette synet, hørte jeg en stemme fra oven som sa til meg: -Frykt ikke, men i dette helvete vil du finne de onde ånders bolig. Hver vil du finne alle dem som har bedratt seg selv og latt seg bedra av falske lærdommer. Her er også de som har hånet Gud, og du vil se spøkelsesbildene av alle jordens falske religioner. Her finner du hykleriet i sin hesligste nakenhet og religiøs bespottelse som taler med sine egne tunger – og her ser du de menneskelige ulver som i fåreklær øver sin ondskap overfor de umyndige og lett-troende. -Hør! Hør, lytt til den ville sang som istemmes av de tusener som sitter rundt. Disse sang en gang hymner til ære for den levende Gud, men deres hjerter var harde og tomme. Og hør de hese toner i det veldige orgel de har samlet seg rundt. Se, de reiser seg. Og se nå hvordan de oppfører seg og forsøk å forstå hva de sier. Da jeg nå skal forsøke å beskrive hva jeg så og hørte, føler jeg atter hvor fåfengt det er. Ingen kan forstå virkeligheten i dette, unntatt de som selv ser det. Jeg kan bare si at alt det onde som har makt over menneskene, viste seg her som et samlet og fullstendig bilde, og hver ånd deltok på samme måte som han hadde gjort i sin jordiske skikkelse. Jeg visste nå at når de ventet seg lykke, så var det bare et falskt gjøglebilde. Men likevel kjempet de alle for å oppnå denne lykke som i en forferdelig ironi vendte seg mot dem selv og økte sjelens lidelser med en uutsigelig redsel. Nå så jeg at de som satt rundt galleriene reiste seg og begynte å synge, akkompagnert av de hese og skurrende toner fra orgelet, men når de forsøkte å synge, var det som hver tone var en hån mot deres anstrengelser for å få dem fram. Jeg ble grepet av den dypeste medlidenhet, da jeg så dem falle sammen i en håpløs fortvilelse. Men nå så jeg at det var en slags orden i denne uhyggelige forsamling. Under dem var plassert en meget pent kledd menighet og overfor dem sto en gotisk prekestol. Og her sto en mann i fullt ornat – en mann som hadde vanæret den levende Guds ord ved sitt hykleri og sin egen forfengelighet. Han var en av dem som hadde trukket den hellige prestegjerning ned i smusset og dekket sin tomme og falske forkynnelse med hule og elegante fraser. Nå viste denne representant for spekulasjonen med religiøse verdier seg i sin fulle embetsverdighet og falske hulhet. Foran ham lå en åpen bok som han forsøkte å lese i, men alle hans anstrengelser var forgjeves. Stemmen var skrikende og gjennomtrengende, og det var nesten umulig å forstå hva han søkte å gi uttrykk for. Ansiktet ble fordreid og hele kroppen vred seg som i pinsler. Så forsøkte han igjen å lese, men det gikk på samme måten som før, bare at hans lidelser syntes å bli enda verre, inntil han brøt ut i de verste utgytelser. Han forbannet seg selv og alle rundt ham og avsluttet med de forferdeligste gudsbespottelser. Han anklaget Gud for alt ondt og galt, og opphavet til all sorg. Han ønsket å kunne samle all intelligens som noen gang var skapt til en eneste forbannelse mot universets Skaper. Og så sterk og desperat virket hans opptreden og eder med sin utemmelige lidenskap, at jeg følte en sterk frykt for at han virkelig hadde makt til å fullføre en voldsom ødeleggelse i hvilken som helst retning han ville. Men jeg følte meg snart lettet i min engstelse for hele hans kraft brøt plutselig sammen, og jeg så at også hans styrke hadde sine grenser. Men det merkeligste var at han for en stor del også var i sine tilhøreres makt. Et blikk på forsamlingen foran ham var nok til å røpe årsaken til dette og en stor del av hans lidelser. For der satt skikkelser med ansiktstrekk som talte om et innvendig hat og vill skadefryd. De hånet hans håpløse anstrengelser og frydet seg i en slags djevelsk besettelse over hans forferdelige lidelser. Ja, de frydet seg over hans fortvilelse omtrent på samme måten som når en må gi etter fro kløen i et sår: Det gir en øyeblikkelig lise, men krever etter hvert en stadig skarpere irritasjon, som til slutt ender i en uutholdelig lidelse. Da han så falt sammen hadde hans ansikt et uttrykk av en redsel som ikke kan beskrives. Hans legeme vred seg i pine og rundt ham flammet helvetesilden. Hele hans ytre tydet på et indre opprør som et brennende krater og fortalte om de helvetes kvaler som venter den synder som ikke angrer. Det minnet meg om de ord av Kristus som sier at de skal kastes ut i det ytterste mørke hvor det skal være gråt og tenners gnissel, hvor ormen ikke dør og ilden ikke slukkes. Og som han lå slik omhyllet av ilden fra sine egne syndige lidenskaper, reiste en av tilhørerne seg og talte til ham: -Du mørkets djevel. Du infame hykler og bedrager – dette er ditt helvete, stedet for den hjerteløse religionslærer. Du kan ikke lide nok, for du gjorde religionen og menneskenes sjeler til en handelsvare. Og nettopp derfor bodde du i prektige palasser og solet deg i menneskenes ærefrykt. Du kledde deg i kostelige klær på sjelens bekostning. Du søkte ikke å nå menneskenes syndige hjerter med den himmelske sannhet, men lullet dem inn med falske lokketoner. Nå må du lide for dette. Stå opp, du falske lærer, i din silkekappe og vis deg som den falske apostel du er. La oss høre dine lokketoner og led din store menighet i den hymne som er en hån mot all ekte sang. Men stans dine gudsbespottelser og forbannelser, for se! Din Skaper er en rettferdig Gud og forsøk ikke å rokke Hans trone. Du hånet Hans opphøyethet. Det var gjennom deg Hans herlighet skulle ha skint, og ved det lys skulle tusener ha funnet den rette vei. -Å, nei din hykler. Selv om du ville kan du aldri flykte herfra. Kast ditt blikk utover hele denne veldige forsamling av dem som lider – og spør deg selv hvorfor de lider. Skjønt de har syndet og hver skal svare for sin Herre og Mester skal du først svare på om du kan se dem i øynene med den gode samvittighets fred. Gjorde du noe forsøk på å lede dem opp til Gud? Gjorde sine falske lokketoner og forvrengninger av den hellige skrift annen virkning enn å lulle deres slumrende ånd ned i en ennå dypere søvn? – for å vinne menneskenes penger og laurbær? -Stopp! Stopp! ropte den plagede ånd. –Spar meg for denne evige angers lidelser og redselsfulle gjengjeldelse. Slå ikke ditt offer ned. Og allikevel er disse lidelser rettferdige. For i det jordiske liv søkte jeg ikke annet enn menneskelige tilfredsstillelser. Jeg lekte med menneskene sine sjeler, og jeg skrev om de evige ting uten tro og uten hjerte. Jeg formet mine bønner etter menneskene sine ønsker og fordreiet den hellige tekst for å tekkes de lettsindige, de egenkjærlige, spotterne, undertrykkerne og de som oppkaster seg til herrer over menneskene. Og nå har skrekken for denne evige natt og angerens borende smerte tatt herredømme over min sjel. Jeg hører alltid jammerens veklager fra disse ånder som er blitt skuffet så bittert, og de jager meg uten opphold. Om jeg forsøker å flykte, reiser skyggene av mine misgjerninger seg som levendegjorte og evige bebreidelser mot min sjel som her søkte hvile. –Og denne min menighet gjør meg gal med sine bitre anklager. Hemmelige synder reiser seg fra dypet av hukommelsen lik demoner som piner og plager meg i en evig lidelse. Og gis det et dypere helvete så spar meg for det. Under disse utrop hadde hele forsamlingen reist seg og hånet ham ubarmhjertig i hans kvaler. Og på nytt så reiste den ånd seg som hadde talt før. -Vel visste du, sa han, -at vår glede var å smigre deg, at vi gikk våre egne veier som førte til døden. Vi ga etter for våre syndige ønsker, men aldri hørte vi en eneste advarsel eller bebreidelse fra deg som skulle være vår åndelige lærer. Bibelen, denne hellige bok, er Guds gave som skal føre vandreren til de lyse himmelske boliger, men ved de falske utlegninger og fordreininger av denne hykleriske sjelehyrde, er den blitt adgangstegnet til denne elendighetens bolig. Og her møtes du igjen med synden – i form av levende skikkelser omgitt av uutslukkelig ild. Og her sitter Mammon lik en krevende guddom i dødens skyer som hvelver seg over avgrunnen. Når livets lov blir snudd om, så ender det i den lidelsesfulle skyggetilværelse som du nå lever i. Og det har du gjort fordi du ble drevet av ditt begjær etter ytre glans, denne skinnende selvgodhet som hykleren omgir seg med, og hans form for religion er som den kalkede grav. For den er tilsynelatende så ren som den uplettede kirke som gjenspeiler det åndelige Jerusalems herlighet fra de lysende verdener over oss. Men ditt hjerte var fylt av stolthet og syndig lyst, et ormebol for skitne tanker. Ja, det var i sannhet en kalket grav, full av døde menns bein som var etterlatt av andre hjerteløse veiledere. Dette religiøse hykleri har du tatt i arv. Forbann ikke din Skaper, for dette er din lønn. Har du glemt det ordet i Skriften som sier: Den som sår i kjødet, skal høste fordervelse av kjødet. Dette ordet som så ofte og likegyldig falt fra dine lepper. Syndens lønn er døden. Hvorledes tror du denne setning fra den Hellige Skrift klinger i våre ører – her i denne mørkets bolig? Som rungende dødsklokker skjærer den igjennom oss, fra ånd til ånd, med en redsel for dommen som reiser seg lik uhyrer dypt nede fra dødens rike. -Nei, du falske lærer, la Gud være sannhet, for det er synden som har dannet oss slik. Vi lider for at vi har gått imot loven, den lov som er i vårt eget vesen. Da han sa disse ord ble han grepet av en forferdelig skjelving. Han ble mer og mer opphisset, inntil han og hele forsamlingen rystet og falt sammen fullstendig som døde. Skikkelsene ble utslettet og alle smeltet liksom sammen til en eneste dirrende masse. Og over denne masse steg en tykk luftmasse av bevegelige atomer – så tykk at den nesten gikk i ett med massen som var under den. Dette synet ble for mye for meg. Jeg orket ikke lenger å være vitne til denne elendighet, jeg vek tilbake og ropte i min fortvilelse: -Finnes der da ingen rettferdig Gud, og kan Han se på dette og ikke redde dem? -Jo, lød en stemme ovenfra, -der er en barmhjertig Gud og Hans medynk følger alle syndere. Har du ikke lest det ord som sier: Så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Men skjønt verden er tilbudt frelsen, og Himmelens budbringere søker å overtale synderen, er det millioner som ikke vil høre, og enda flere millioner som later som de tror, og andre igjen som med sin forstand vil begripe den store sannhet om menneskets gjenløsning. Men hvis en gir etter for synden, er elendigheten synderen viss, og der er mange som ikke vil forlate sine onde veier inntil det er for sent, og må bære følgene av å bryte loven om renhet og kjærlighet. -Men frykt ikke – selv om du har fått se noen av de følger som kommer av synd mot menneskets sjel. Sjelelige lidelser kan ikke gjøres forståelig på noe menneskelig språk, og heller ikke kan de gjøres anskuelig ved noen bilder som du kan begripe. Men det skal du vite, at den ånd som først talte til deg er en talsmann for den antikristelige ånd som forsøker å forvirre den oppriktig søkende sjel ved falske lærdommer. Og disse ser tiltalende ut, men dekker bare over indre strid og ulykke, syndige lyster, egenkjærlighet, falskhet, grusomhet, rov og mord – alt som fører til fornektelse av Gud og Hans gjenløsende barmhjertighet, til helligbrøde og gudsbespottelse. Det var hans mål å forvirre deg, så du ikke skulle oppdage den sanne tilstand i de hjerter som ikke kjenner Guds kjærlighet. -Men det at hans krefter ikke strakk til, viser bare hvor absolutt nytteløst alle ting er som ikke er i Kristus, og at han så langt fra var i stand til å redde sjelen fra de innflytelser som fyller hjertet med synd og som fører til døden. -Så fikk du se et bilde av all verdens synd og all slags last, men det hadde blitt for mye for deg hvis du hadde fått se det i hele sin utstrekning og hvor redselsfullt det virkelig er. Derfor stanset ditt blikk for den store menighet. Og her så du hvordan skinnhellige tilba sin guddom, i hvilken som helst form den enn måtte være. Men i deres hjerter var der verken frykt eller kjærlighet til det Høyeste Vesen, som de hånet ved sin hykleriske ydmykhet. På prekestolen så du en falsk lærer og de forferdelige følger av uærlig hykleri i religionen. Han var falsk og derfor støtt ned i denne elendighets pøl. Og forsamlingen foran ham som så ut til å være Korsets tilbedere, hadde ingen ekte gudsfrykt. For mennesker kunne det se ut som om de tilba, men deres hjerter var langt fra Gud. De søkte bare sin egen tilfredsstillelse i sin gudstjeneste, mens de valgte en lærer som igjen bare søkte sin egen herliggjørelse ved å lefle for sine tilhøreres luner. -Han forsøkte å fremstille for dem, at den menneskelige forstand med sin utvikling gjennom inntrykk fra den ytre verden, fyller ånden. Men hans fåfengte anstrengelser viste bare at det er umulig for noen å oppnå den sanne fred og tilfredsstillelse på denne måten, og at ingen kan hjelpe ved falske midler. -Den ånd som talte til ham, var en talsmann for alle dem som overalt i det jordiske liv har satt sin lit til falske lærere fordi de har hatt liten eller ingen interesse for sin eget åndelige velferd. Men du så også at der alltid oppstår strid og hat, når de kommer sammen som ikke hører sammen. De legger skylden for sine egne synder på hverandre. Men de kjenner sannheten og vet at deres skjebne er en rettferdig følge av at de har brutt loven, de er klar over sin skyld og Guds godhet, for de har våknet opp fra sine lettsindige drømmerier og har forstått at Guds hellige lov er over dem. -Når slike ånder møter hverandre her, etter at de i sitt jordiske liv bare har fulgt sine egne kjødelige lyster, ser de gjensidig sannheten i hverandres skjebne og tanker – og det er en så forferdelig oppvåkning at selv deres skikkelser vrir seg i denne uutholdelige pine. Og at de ble utslettet og falt sammen som i en eneste stor masse, viser deg at all synd er uatskillelig. Selv hos disse ånder hersker den lov at like tanker og like karakterer tiltrekkes av hverandre. Men når de samles i en masse, får disse egenskaper som hersker over dem en større makt og utstrekning, og på denne måten blir de gjensidig kilde til sorg og hat for hverandre. De falske lærere og deres menigheter vil ha gitt deg et uforglemmelig bilde av sannheten i det ord som sier, at når den blinde skal lede den blinde, så faller de begge. -Din jordiske sjel kan ikke tåle mer, men du vil nå ha sett den evige sannhet at syndens lønn er døden. Vis deg alltid som en helstøpt mann og kvinne! Ærlig, tro, pålitelig og sann! Rett og sannhet bærer folk og land. Sannhetskjærlig gjelder det å være. Adelskap det gir noblesse, ære! ---------------------------------------- Etterord. Vakn opp, vend om og sann dine synder for Herren og be om tilgjeving, alle som treng det, medan det endå er tid. Det kjem ein dag då det er for seint.

Kan vår kjærlege Gud vera nidkjær? Her har kristne mykje og læra.

Denne veka byrja med nyhende om ein føredragshaldar som trakk fram paralellar mellom Norge sitt praktiske forhold til Israel og dramatiske hendingar i Norge, gjort i eit lokallagsmøte for KrF i Sarpsborg. Han nemnte om den gongen Norge nekta og selja olje til Israel - og nokre månader etter skjedde Alexander Kielland-ulukka på norsk sokkel med 123 omkomne. Og Norge har gjennom dei seinare åra vorte stadig meir fiendtlege til Israel og gjenspeila det gjennom praktisk politikk, uttalingar og haldningar - og den 22. juli 2011 skjedde massakren på Utøya der mange ungdommar vart meiningslaust drept, samt at bomba i Oslo tok fleire liv. Desse tinga kunne vera uttrykk for Guds vreide, men fordi ingen verkeleg veit at det er tilfelle kunne dei tinga gjerne ikkje ha vore nemnt av føredragshaldaren, men temaet er viktig. Me skal vera klar over det er ikkje alt vondt i verda som er Guds vreide. I vår syndige verd er satan denne verda si fyrste. Satan klarar utmerka godt og skapa mykje djevelskap verda over, og han som stod for bomba og massakren klarte dette godt med hjelp av satan si leiing åleine. Gud trong ikkje gjera noko som helst for at dette skulle skje. Derimot ser me at Gud ikkje hindra at dette skjedde. Det som ikkje er rett er og konstatera at det som skjedde på Utøya ER ein konkret reaksjon mot Norge sitt forhold til Israel, for det er det ikkje belegg for i Bibelen. Det er noko menneske ikkje kan vita, og kun Gud veit om det. Akkurat og slå fast at det ER slik at Utøya-tragedien og Aleksander Kielland-katastrofen ER Guds straffedom mot Norge er ikkje rett. Når det er sagt er temaet om Guds straffedommar over ugudlege folk absolutt høgaktuelt, noko som ikkje kan teiast om. Det einaste uheldige med foredraget er akkurat at desse døma vart trekt fram, og kunne godt ha vore ugjort. Ugudlege folk pleiar og latterleggjera folk som nemner slikt, og vil fråtaka ytringsfridomen frå dei, men det er så feil som det kan få verta. Ytringsfridomen skal det ikkje setjast grenser for, heller ikkje for føredragshaldaren. Dette synest eg minnar om reaksjonen jødane utviste overfor Stefanus, og dei steina jo som kjent han til døde. Men Stefanus oppgav sin ande, og Gud tok han opp til sin herlegdom. Dermed vart steininga av han nyttelaus, fordi dei ikkje fekk stoppa Guds rike sin framgang med det, snarare tvert imot.

Verre er det når KrF-leiaren hiv seg på lasset med dei verdslege, og kallar det uakseptabelt. Føredraget skjedde i regi av eit lokallag av KrF, og det går mot at lokallagsleiaren der vert innkalla på teppet for og forklara seg, fordi lokallagsleiaren ikkje tok avstand frå det som føredragshaldaren sa. For kva, tenkjer eg. For og opna for at kristne kan få høyra alvoret i det og handla mot Guds Ord og Vilje. Det er jo det det vitterleg er. Er KrF-leiaren klar over kva konsekvensar det kan få, der han rett og slett står opp og stengjer Gud ute frå og koma med alvorsord til oss som er kristne. Heldigvis kan han ikkje knebla Gud, for Gud har all makt i himmel og på jord. Så vil tida visa kva inkvisisjonar KrF set i verk i kjølvatnet av foredraget, der ein Guds mann formidla ei alvorleg sak frå Gud. La oss be om at dei politisk korrekte blant dei kristne får eit revolusjonerande møte med Gud, med paralell til Jesu møte med Saulus (Paulus) som var på veg til Damaskus for og forfølgja dei kristne. KrF-leiaren kunne ha nøyd seg med og sei at akkurat samanlikningen mellom tragediane og Guds straffedom ikkje burde ha vore nemnt, fordi det ikkje er belegg i Bibelen for det. Utover det burde KrF-leiaren halda seg for god for vidare ytringar om reaksjonar, og heller konstatera at temaet er viktig og visa til at Bibelen har mange døme på dette, og oppfordra til og venda seg om til Gud og gjera bot så Han kan sjå i nåde til det norske folk.

Ja, men Gud er jo kjærleik. Det er sant, men det betyr ikkje at Han tillet at me menneske gjer som me vil, der me syndar så mykje me lystar og klarar, og lever i synd. Gud refsar og lutrar sine ulydige barn som trur på Han, og har all grunn til og gjera det. Viss ikkje fell me frå Gud alle som ein, fordi me gjer som me vil gjennom våre kjøtlege lyster. Og dei ugudlege let Gud også merka alvoret i og ta avstand frå Gud, og dura på som dei vil i sine synder. Gud gjer dette for og ta vare på sine truande barn, samtog vekkja opp dei ugudlege til omvending frå sine syndige vegar til eit liv i trua på Jesus. Men som me såg av reaksjonen på nyheita om det som føredragshaldaren hadde sagt, at dei ugudlege berre hånar og latterleggjer, og endåtil vil knebla dei som seier slikt, og stempla dei som sinnsjuke. Dei ugudlege vil jo ikkje høyra slikt, må vita. Og den som les gjennom Det Gamle Testamentet finn mange døme på at Gud viser sin vreide mot dei som avviser og mottarbeidar Gud og dei som trur på Han. Saul hadde synda, og missta sitt kongedøme til David. Det gjekk hardt utover folkeslaga som budde i Kanaans land, den gongen Gud førte Josva med Israels-folket inn i landet som dei vart lova. Byane Sodoma og Gomorra vart lagt i grus, og folka med dei, men Lot slapp unna fordi han forlot byen då Gud drog han ut derifrå. Goliat og hans hær fall for David. Og det er mange fleire hendingar enn dette. Og det er endå hendingar som skal skje i endetida. Store hærar skal utslettast under både Gog-krigen og krigen på Harmageddon, berre for og nemna noko. Slik er det når Gud viser sin heilagdom overfor dei ugudlege.

Så vil eg ta med ein tekst som er skriven av ein kristen bror, som skildrar svært godt realitetene til Guds vreide, den same Gud som dei liberale teologane bevisst feilaktig omtalar som ein snill og raus julenisse utan refs av noko slag. Desse teologane vil bevisst ikkje forstå at Guds kjærleik er Jesus, Sonen som Gud sende til jorda for og leva eit heilagt syndefritt liv, for så og straffa Han på korset og la Han sona all verdas synder, og reisa Han opp frå dei døde og opp til seg i Himmelen, så kvar den som trur på Jesus kan verta frelst. Teksten er på bokmål, som han skriv: (Kun teke korrektur for bloggen).

"Det var noe slikt jeg også ville skrive om han som uttrykte seg på KrF-møtet i Sarpsborg, der KrF-leder Hareide, vil fremstå som veldig "normal" og politisk korrekt, så INGEN skal "mislike" KrF. Men jeg tror, at det er akkurat slik vi som Bibeltro kristne, IKKE skal gjøre. Han må gjerne gjøre jobben sin som KrF-leder, og si at i egenskap av partiet gjør en slik eller sånn. OK. Men som "kristen", kan ikke Hareide fortelle andre Bibeltro kristne, "hvilke koblinger" en har både rett og lov å TRO på om hva Gud gjør i denne verden, uten at han kan bruke sin parti-autoritet, og påberope seg å ha det eneste rette synet på Bibelen og Guds vilje. Har ikke Hareide lest i Det Gamle Testamente? Vet han ikke, at Israels mektige Gud både tukter og straffer og dømmer hele tiden, og at når dommen kommer i enden, så vil ikke verden tåle verken Guds vilje eller dom? Og vi ser jo hvordan Israel behandles i Norge, sammen med synet på Guds Ord i statskirken, som er helt forferdelig. Å jo - Gud straffer hele tiden, og griper inn i denne verden akkurat som Han vil. Det er nok verken sentralkommiteen i KrF eller Ap, som avgjør hva Gud kan, og IKKE kan gjøre. Hele GT vitner om Den levende og allmektige Gud, som viser at det er forferdelig å havne i Den Levende Guds hender, uten JESUS ved vår side (jfr. Hebreerne 10:31). Noen tror at "kristendommen" - bare er en slags kulturell hobby eller interesse som det er koselig å ha i kirken, hver jul og påske. Og de har hundrevis av moderne og intellektuelle teologer, som lærer bort et slikt Bibel-syn på universitetene og i høyskolene, til kommende statskirke-prester. Er det noe rart de ikke forstår det som står skrevet i Guds Ord, og tror at det er "sinnsykt" å tro på Bibelen som Guds Ord! Men akkurat som Jesus ble sett på som en "sinnsyk opprører" - som "krenket" både de jødiske fariseerne og det romerske politiske lederskapet, så blir vi som følger Ham - sett på samme måten (Jfr. Johannes 15:18-19). Gud vil aldri tåles i denne falne verden, som legger sine onde planer og tror de skal tjene penger og styre verden i all evighet. Når enden omsider kommer, og Gud skal holde dom, så vil de begynne å anklage Gud slik djevelen gjør, og si at de aldri visste bedre eller fikk en mulighet å snu om på sine onde veier. Men vi vet jo de lyver, nettopp fordi de kaller oss som tror på Guds Ord, som fanatikere eller mørkemenn og annet. Og slik vil det bli. For en merker jo, at også de som modig står fram med sannhet, også på det politiske og historiske plan og forteller sannheten om Israel og annet, - blir hatet i denne verden og utsatt for bakvaskelser og løgner fra de som ikke tåler sannheten. Selv i lille Norge, har vi mennesker som veldig godt kjenner gufset fra overvåkerne med makten. Men vi som tror på Gud, vet at disse overvåkerne ikke skal få holde på så lenge, men legger grunnen for sitt eget fall fordi deres gjerninger ikke tåler dagens lys. Alt skal bringes opp i lyset, sier Gud, og intet skal forbli gjemt i mørket, enten det nå er gjerninger som folk forsøker å skjule for Gud i hjertet sitt, eller det er skitne politiske gjerninger som de tror de skal slippe unna med. Så skynd dere å vende om, mens det fortsatt er nådetid, er budskapet til oss alle sammen. Den som forkaster Bibelens Gud, legger grunnlaget for sin egen undergang. Guds fred."

Dette er alvorlege ord, som ikkje minst dei kristne treng grunna på i sine hjarte. Det er endetid, så stå løpet ut så ingen tek frå deg sigerskruna di. Det står mykje på spel, så søk Gud så du tek vare på di sjel. Men Gud er trufast, og er med deg alle dagar inntil verdas ende, og deretter inn i evigheita. Når verda rasar rundtdeg, så tap ikkje målet av syne, for der ventar den himmelske saligheit. Og alt Gud gjer gjer Han for at Han vil berga menneske for Himmelen, og det gjeld også vreidehandlingane Han gjer, eller handlingar Han tillet at satan og dei ugudlege gjer på jorda.

"Eg meiner ikkje at eg alt har nått det eller alt er fullkomen, men eg jagar mot det for å gripa det, av di eg sjølv er gripen av Kristus Jesus. Brør, eg trur ikkje om meg sjølv at eg har gripe det. Men eitt gjer eg: Eg gløymer det som er attanfor og tøyer meg etter det som er framanfor, og jagar mot målet, mot den sigerskrans som Gud frå det høge har kalla oss til i Kristus Jesus. Lat oss sjå det på denne måten, alle vi som har nått kristen mognad. Og er det noko de ser annleis på, skal Gud gjera det klårt for dykk. Lat oss berre, så langt vi er komne, halda fram i same sporet! Ha meg til førebilete, brør, og sjå på dei som ferdast på same måten som vi. Eg har sagt dykk det ofte, og no seier eg det med tårer at mange lever som fiendar av Kristi kross. Dei endar i fortaping, dei har magen til gud, dei set si ære i si skam, og dei er berre opptekne av jordiske ting. Men vi har vår borgarrett i himmelen, og derifrå ventar vi Herren Jesus Kristus som frelsar. Han skal omskapa vår veike og forgjengelege lekam og gjera han lik den lekamen han sjølv har i herlegdomen. For han har makt til å leggja alle ting under seg."
Fil. 3.12-21.

Bloggen er oppdatert, og det er lagt inn ein link som høver til bloggnotatet.

http://pro-testant.blogspot.com/2012/02/medias-ansvar-for-ord.html . Linken verkar ikkje direkte, og må kopierast over i søkjefeltet/startfeltet.

Gud gjenopprettar sin menigheit gjennom bøn - ein profeti.

"Sjå framfor deg ein stor flate. Overalt ser du ruinar, mange ruinar. Nokon er heilt nedrast, og nokon er delvis nedrast. Og medan de ser utover rasar bygningar ned både her og der. Medan de er der ser de små grupper med lys. Først ein stad, men etterkvart ser de grupper av lys stadig fleire stader i ruinane, med røyk etter og ha rast saman. Og det kjem til deg at lysa er små eldssøyler, for lysa er teikn på Den Heilage Ande. Det er to forhold her. Ruinane er menneska i verda som lever utan Gud. Ruinane er også menneske i menigheitene som er er kristne, men som treng vekkjast, fornyast og kveikjast opp til og verta levande tenarar for Herren. Lysa viser dei menneska som er audmjuke tenarar for Herren som står og ber, og som byggjer opp att husa (menneska) i dei samanraste ruinane. Og sjå, Gud har plassert der eit fyrtårn, ein vegvisar som viser veg for både menigheita og for folket som lever utan Gud. Guds Ord, Bibelen er vegvisaren. Gå saman og be, og bygg så opp att ruinane og gjenopprett kvar enkelt menneske. De skal rydda veg for vekkjinga eg vil senda til dykk, først ei vekkjing i menigheita, og så ei vekkjing blant folket. Og de kan med frimot gå ut i ruinane og be og byggja opp att. Som det står i Jakobs brev 5.15. Då skal bøna, beden i tru, berga den sjuke, og Herren skal reisa han opp. Og har han gjort synder, skal han få dei tilgjevne."

Notert frå nokon som hadde eit syn på Tertnes bedehus i Åsane, su. 22. januar 2012. Kraften til og byggja opp att ruinane går gjennom bøn, der nokre levande kristne går saman for og be. Kraften er Den Heilage Ande som Gud gjev til dei som trur på Han.

Kjenner du Gud?

Notatet er frå eit møte på Tertnes bedehus i Åsane ved Bergen, 21. mars 2011. Talar var John Roger Nesje, forkynnar i Indremisjonsforbundet. Han baserte heile talen på ei lang rekkje skriftstader. Då kan me sjå kva han siterte, og tekstane høvde svært godt etter kvarandre.

Kjenner du Gud?

Og det er det evige livet at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
Joh. 17.3.

For det ein kan vita om Gud, ligg ope for dei; Gud har sjølv openberra det. For hans usynlege vesen, både hans evige kraft og hans guddom, har menneska kunna sjå og skjøna av gjerningane hans alt frå verda vart skapt. Difor har dei ikkje noko å orsaka seg med.
Rom. 1.19-20.

Då steig Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. For då eg gjekk ikring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg eit altar der det stod skrive: «For ein ukjend Gud». Det som de tilbed utan å kjenna det, det er det eg forkynner dykk. Gud som har skapt verda og alt som i henne er, han som er herre over himmel og jord, han bur ikkje i tempel som er bygde med hender, og lèt seg ikkje tena av menneskehender, som om han skulle trenga noko, han som gjev alle liv og ande og alle ting.
Ap.gj. 17.22-25.

I opphavet var Ordet, og Ordet var hjå Gud, og Ordet var Gud. - Og Ordet vart menneske og tok bustad mellom oss, og vi såg hans herlegdom, ein herlegdom som den einborne Sonen har frå Far sin, full av nåde og sanning.
Joh. 1.1+14.

Vi veit at Guds Son er komen, og han har gjeve oss skjøn, så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i han, Den Sanne, vi som er i Son hans, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige livet.
1. Joh. 5.20.

Men de er mine vitne, seier Herren, og min tenar, som eg har valt ut, så de skal kjenna meg og tru på meg og skjøna at eg er Gud. Før meg var ingen gud til, og etter meg skal det ingen koma. Eg, ja eg er Herren, og utan meg finst det ingen frelsar. Det er eg som har kunngjort dette, eg har frelst og gjort det kjent; ingen framand gud har gjort det. De er mine vitne, seier Herren. Eg er Gud, og det er eg frå æve av. Ingen kan riva ut or mi hand. Det eg gjer, kan ingen gjera ugjort.
Jes. 43.10-13.

Dei heldt trutt fast ved læra åt apostlane og ved samfunnet, brødsbrytinga og bønene. Det kom otte over dei alle, og mange var dei under og teikn apostlane gjorde. Alle som var komne til tru, heldt saman og hadde alt i lag. Dei selde eigedomane sine og anna gods og delte ut til alle etter som kvar trong det. Dei heldt saman, og kvar dag samla dei seg trufast på tempelplassen; i heimane braut dei brødet, og dei åt i lag med ekte og inderleg glede. Dei lova Gud og var godt lika av alt folket. Og Herren la dagleg til kyrkjelyden dei som lét seg frelsa.
Ap.gj.2.42-47.

For så ofte som de et dette brødet og drikk av kalken, forkynner de Herrens død til dess han kjem.
1. Kor. 11.26.

Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Bed alltid, i Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage.
Ef. 6.18.

Dei la vegen om Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der hadde jødane ei synagoge, og Paulus gjekk dit, som han var van. Tre sabbatsdagar på rad tala han med dei ut frå skriftene. Han forklara og la ut for dei at Messias laut lida og stå opp frå dei døde, og sa: «Det er Jesus, han som eg forkynner, som er Messias.» - Jødane der hadde eit gjævare huglag enn dei i Tessalonika; dei tok imot Ordet med all godhug, og granska dagleg skriftene og såg etter om det hadde seg så.
Ap.gj. 17.1-3+11.

Så gjekk han opp att, braut brødet og åt, og tala endå lenge, heilt til det ljosna. Då tok han ut.
Ap.gj. 20.11.

Kva kjærleik er, har vi lært av at Jesus gav livet for oss. Så er det vår skyldnad å gje livet for brørne.
1. Joh. 3.16.

Då skal de saman med alle dei heilage maktast å fatta breidd og lengd, høgd og djupn, ja, kjenna heile Kristi kjærleik som er større enn nokon kan skjøna, og verta fylte med all Guds fullnad.
Ef. 3.18-19.

Men det er ikkje på den måten de har lært Kristus å kjenna!
Ef. 4.20.

Så sa Jesus til dei jødane som var komne til tru på han: «Vert de verande i mitt ord, er de rette læresveinane mine. Då skal de få kjenna sanninga, og sanninga skal gjera dykk frie.»
Joh. 8.31-32.

Og på dette veit vi at vi kjenner han: om vi held boda hans. Den som seier at han kjenner han, men ikkje held boda hans, er ein lygnar, og sanninga er ikkje i han. Men den som held ordet hans, i han har kjærleiken til Gud vorte fullenda. Av dette veit vi at vi er i han. Den som seier at han er i han, må leva som Jesus levde.
1. Joh. 2.3-6.

Syndar vi med vitende og vilje etter at vi har lært sanninga å kjenna, då finst det ikkje lenger noko offer for synder.
Hebr. 10.26.

Dei seier om seg sjølve at dei kjenner Gud, men med gjerningane sine fornektar dei han. Dei er avskyelege og ulydige og duger ikkje til å gjera noko godt.
Titus 1.16.

Heilt frå den dagen vi fekk høyra om dette, har vi ikkje halde opp med å be for dykk. Og det er vår bøn at de må verta fylte med kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og alt det skjøn som Anden gjev. Då kan de leva eit liv som er Herren verdig, og som i alt er til hugnad for han; og de skal bera frukt i all god gjerning og veksa i kjennskap til Gud. De skal styrkjast og få kraft, av den kraft som han i sin herlegdom eig, så de alltid er uthaldande og tolmodige. Og med glede skal de takka Faderen, som gjorde dykk dugande til å få del i den arven dei heilage får i ljoset. For han har fria oss ut frå mørkers makt og sett oss over i sin kjære Sons rike. Og i han har vi utløysinga, forlating for syndene.
Kol. 1.9-14.

Kan Jesus kjennast ved deg? Kjenner Jesus deg den dagen Han kjem att for og henta bruden sin, eller kjem de til og verta ståande utanfor porten og ropa og vil inn, - der Jesus svarar at Han ikkje kjenner dei? Dette må kvar enkelt søkja etter og vita medan dei endå lever.

Oppgjeret si time, men Herrens tenarar kan gleda seg.

Ikke noe våpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren. Jes.54.17. (Frå ein bokmålsversjon).

Det står først noko alvorleg i det verset. Det står noko om at den dagen Gud held dom, så vil folk ta til motmæle. Kvifor gjer dei det? Det er fordi dei ikkje vil la seg diktera og snakkast til av Skapningens Herre som dei nekta og tru på. Andre gjekk i gjennom livet, og hata Gud av heile sitt hjarte. Dei tålte ikkje Guds nærvær på jorda som kunne ha innverknad på deira liv. Så har me alle dei som gjorde så godt dei kunne, kanskje til og med i Guds namn. På dommens dag står dei framfor Herren og viser til at dei dreiv ut vonde ånder i Herrens namn, forkynte Guds Ord og levde så rettskaffent dei kunne. Gud såg då dei levde at dei vende sitt hjarte langt bort frå Herren, og dei har anten aldri trudd på Jesus og vedkjent sine synder eller har bevisst eller ubevisst forlate trua på Jesus. Men på Dommens dag hjelper det ingenting og sei noko som helst til Gud om kor urettferdig Han er. Gud har sett til hjartene, og har sett etter at dei ikkje står i Livets Bok, og då gjendriv Gud alle tunger som reiser seg mot Han i dommen. Tenk det! Og då er ein redningslaust fortapt. Så alvorleg er dette ordet, og eg lot tankane få med meg denne teksten også. Det er ikkje for ingenting at Det er viktig og venda om til Herren i trua på Jesus, og få vedkjent sine synder, medan ein endå lever på jorda og har høvet til og verta frelst, og då er det viktig at nokon forkynner og at alle som trur er Jesu vitne.

Så skal ikkje Gud dømma alle til evig tid under Guds vreide. Gud har også Livets Bok, og i den står det kven som skal ha evig liv i samfunn med Herren. Og det er då dei gode orda kjem. Ver klar over at dei som Gud gjev evig liv spør Gud om når dei såg Jesus svolten og gav Han mat, når dei såg Jesus naken og gav Han klede, osv. Så seier Gud at det som dei har gjort mot Hans minste små, har dei gjort mot Han. Matt. 25.31-40. For dei som står oppskriven i Livets Bok, har Jesus vore så stor for dei i livet, at deira eigne liv har vore for ingenting og rekna. Dei føler at dei står framfor Herren utan gjerningar og visa til, men Herren har også der sett inn til hjartene medan dei levde, og der fann Han sin eigen son, Jesus. Dette er dei som vende om til Herren, og som trudde på Jesus som sona for alle deira synder. Dei har funne og fått nåde av Herren. Dei har dermed ingen gjerningar og visa til som kan gje dei evig liv, men dei har Jesus, og det var alt dei trong for og verta oppskrivne i Livets Bok. Og på Dommens dag vert dei bedne inn til det evige livet i samfunn med Herren, Han som dei elska i sine hjarte medan dei levde på jorda, og det utan gjerningar for frelsa som dei kunne visa til. For dei gjorde Jesus ALT. Så omtalar Gud dei likevel som Herrens tenarar. Kvifor det? Sjølv om dei ikkje er klar over det har Gud sett at dei var mot Guds minste små som dei var mot Jesus som banka på hjartedøra og ville inn. Dei tok seg av både dei minste små og av Jesus. Dermed fekk Jesus berga sjeler. Og ein er ikkje kun Herrens tenarar og vitner gjennom orda som dei talte, men endå meir gjennom liva som dei levde, fordi Den Heilage Ande fekk verka gjennom dei. Og me som står oppskrivne i Livets Bok er kun menneske, og me var så opptekne av og glad i Jesus at me ikkje såg gjerningane dei gjorde som Herrens tenarar. Dei veit ikkje eingong at dei tente Herren, fordi då var så små i seg sjølv, men dei hadde ein stor Jesus medan dei levde, og no er Jesus ALT for dei. Difor kan Gud omtala dei som Herrens tenarar på Dommens dag, og seier som det står i verset: "Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren." Deira rettferd er frå Meg, seier Gud. Den rettferda fekk dei fordi dei trudde på Jesus, og ei rettferd dei aldri kunne ha fått om dei baserte på sine gjerningar. Ingen menneske kan byggja på si eiga frelse, for den kan kun gjevast for ingenting av berre nåde gjennom trua på Jesus. Og Gud sa ikkje berre det. Han seier også at dette er arven til Herrens tenarar. Kva er arven for noko? Arven er intet mindre enn Guds rike, og eit evig liv der i samfunn med Herren. Og ein stor hærskare som har fått sine klede tvetta i Lammet sitt blod, prisar Herren for det Han har gjort. Halleluja!

Menneskesonen kjem når dei kristne har sovna og mange lampar har slokna.

1 Då kan himmelriket liknast med ti brudejenter som tok oljelampene sine og gjekk ut for å møta brudgomen. 2 Fem av dei var uforstandige, og fem var kloke. 3 Då dei uforstandige tok lampene sine, tok dei ikkje olje med seg. 4 Men dei kloke tok olje med seg i kanner saman med lampene sine. 5 Då det drygde før brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
6 Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Brudgomen kjem! Gå og møt han!' 7 Då vakna alle brudejentene og stelte lampene sine. 8 Og dei uforstandige sa til dei kloke: 'Gjev oss litt olje. Lampene våre sloknar.' 9 'Nei,' svara dei kloke, 'vi har ikkje nok både til oss og til dykk. Gå heller til dei som sel olje, og kjøp sjølve.'
10 Medan dei var borte for å kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk saman med han inn til bryllaupet, og døra vart stengd. 11 Ei stund etter kom dei andre brudejentene og sa: 'Herre, herre, lat opp for oss!' 12 Men han svara: 'Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje.'
13 Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.
Matt. 25.1-13.

Me lever i ei fråfallstid, der mange kristne fell ifrå trua på Jesus. Samstundes med det vaknar eindel kristne opp, og nokre menigheiter vaknar opp og får Den Heilage Ande som reinsar og utrustar. Det dryger før Menneskesonen kjem, og dermed sovnar alle. Korleis kan det gå til? At alle sovnar er eit resultat av at Menneskesonen sitt kome let venta på seg. Kristne har venta på Jesus i snart 2000 år no. Dessutan skal mange profetiar i Bibelen, Guds Ord, gå i oppfylling. No er me inne i ei tid der profetiane er i ferd med og verta oppfyllt. Guds eigedomsfolk, jødane, har fått delar av Israelslandet sitt att, som det vart føresagt, og om ei tid skal dei få att heile landet sitt. Misjonsoppdraget er i ferd med og verta fullført, der evangeliet skal ut til alle folkeslag i heile verda, og dette har kome lenger enn me trur. Over store delar av verda er fråfallet i full gang, og menneske vender seg bort frå Jesus i flokk og følgje, medan andre nektar og tru på Jesus fordi dei vil leva i sine synder. Menneskeheita vert raskt meir ugudleg i vår tid, og synden bryt seg inn i lovverk og styresett, også i det som til no er kalla for kristne land. Store delar av verda er mette av velstand, og sjølv dei kristne anar fred og ingen fare. Me som er kristne i rike delar av verda har gått i mot Guds Ord, og har skikka oss lik verda. Me kristne lever som alle andre, som både drapsmenn og horkarar, som løgnarar og likesæle. Me kristne synder med vellyst og forsvarar syndene, sjølv om me kallar oss kristne. Me kristne har også for lite himmellengt, og dei færraste av oss ventar på Jesus i vår tid, og gleder oss til Han kjem. Og det i ei tid der tida for Jesu kome er nærare enn nokon gong.

Det har vorte som i Noa og Lot sine dagar, for slik skal det vera når Menneskesonen kjem.
37 Som det var i Noahs dagar, så skal det vera når Menneskesonen kjem. 38 I tida før storflaumen åt og drakk dei, gifte seg og vart bortgifte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka, 39 og ingen skjøna noko før flaumen kom og tok dei alle. Slik skal det òg vera når Menneskesonen kjem. 40 Då skal to menn vera ute på marka; éin blir henta, éin blir att. 41 To kvinner skal mala saman på kverna; éi blir henta, éi blir att.
42 Så vak då! For de veit ikkje kva dag Herren dykkar kjem. 43 Men det skal de vita: Dersom herren i huset visste kva tid på natta tjuven kom, så ville han vaka og ikkje la han bryta seg inn i huset. 44 Difor skal de vera førebudde, de òg! For Menneskesonen kjem i ein time de ikkje ventar det.
Matt. 24.37-44.

I andre delar av verda opplever dei kristne stor trengsel og forfølgjing. Der er det mykje meir ånd og liv blant dei kristne, og det er mykje meir himmellengt og varme blant dei kristne. Må også dei forfølgde sovna først før Menneskesonen kan koma? Og kva med dei vakne kristne i vår rike del av verda der det enn så lenge er lett og leva som kristne, sidan me skikkar oss lik denne verda? Det er faktisk ikkje noko motsetningsforhold mellom det faktum at alle kristne sovnar, og det faktum at det finns kristne som vakar. Det eg fortel no kom til meg frå Herren ein kveld i januar, og eg forstod då at eg søv, eg også. Herren viste meg at no søv alle dei kristne, samstundes som at kristne vert forfølgt, at kristne kjem i syndenaud og vert reinsa i Jesu blod, at menigheiter får Den Heilage Ande så dei vert reinsa og utrusta, at Gud vekkjer den enkelte opp så dei vert frelst, osv. I dag søv alle dei kristne. Det er som i Noa og Lot sine dagar, og profetiane er i ferd med og verta oppfyllt. Dei kristne veit ikkje at me er komen så langt inn i endetida at Jesu kome står for døra kva tid som helst. Det har drygd før Menneskesonen kjem, men i dag har kristne sovna utan og vita det, og dei veit ikkje at tida er inne i nærare framtid enn me trur.

Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?» Kanskje ikkje så rart at dette spørsmålet er stilt når dei kristne har sovna.
Luk. 18.8.

8 Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset! 9 For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning. 10 Prøv då kva som er til glede for Herren! 11 Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller. 12 Det som slike folk driv med i løynd, er det ei skam berre å nemna. 13 Men alt kjem for dagen når lyset får avsløra det, 14 og alt som kjem for dagen, er lys. Difor heiter det:
Vakna, du som søv,
stå opp frå dei døde,
og Kristus skal lysa for deg.
15 Pass difor nøye på korleis de lever, ikkje som ukloke, men som kloke menneske, 16 så de nyttar den dyrebare tida godt, for dagane er vonde. 17 Ver ikkje uforstandige, men forstå kva som er Herrens vilje.
Ef. 5.12-17.
Vers 14 er sagt til dei kristne. Me skal vaka, og me skal be, men tross det søv me. Når Menneskesonen kjem lyder dei same orda. Dei døde skal stå opp, og dei står opp først og går til Himmelen. Dei kristne som lever søv, og dei vert vekte og stig opp til Himmelen saman med dei som døydde i trua på Herren. Kristus lyser for dei, ikkje berre på livets veg, men den dagen på vegen inn i Himmelen. Slik vert det når menigheita skal bortrykkjast. Den dagen er framskunda, og er nærare enn nokon anar. Ingen veit dagen eller timen, men dei kristne har sovna, og det er då Jesus kjem.

Så skjer det som står nemnt i Matt. 25.6. Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Brudgomen kjem! Gå og møt han!' Kor kjem så dette ropet frå? Som kjent søv jo jomfruene, som ofte vert omtala om dei kristne. Er alle kristne blant jomfruene som søv? Det er nokon kristne som ikkje er jomfruer, og om dei er få eller mange veit ingen. Jomfruene er ein del av menigheita, og ikkje heile menigheita. Når brudgommen kjem for og møta bruden (menigheita) går det føre Han ein herold som ropar ut at brudgommen kjem, så dei må gå og møta Han. Kven er så den herolden? Det er ein liten rest kristne som lever så nært Jesus at dei ikkje kunne sovna. Det er dei få kristne i endetida som lever i eit så tett avhengigheitsforhold til Jesus at dei ikkje sovna saman med jomfruene. Det er dei som forkynner til dei kristne at dei må gjera seg klare til at Jesus kjem att når som helst, i vår endetid då det vert forkynt fred og ingen fare. Det er mange som forkynner at det er lenge til Jesus kjem att endå, men det er ikkje tilfelle. Legg også merke til at mange kristne reagerer på dei som seier at Jesus kjem att i nær framtid, fordi dei i si makelege velstand og somme i si lunkenheit vil sova i fred. Herolden står på muren og følgjer med, og er den første som ser at brudgommen kjem brudgommen i møte. Då ropar herolden ut om at brudgommen kjem. Så vaknar jomfruene, men det er for seint for jomfruene som er tomme for olje på lampene. Medan dei gjekk til kjøpmannen etter olje kom brudgommen. Deretter kom dei 5 jomfruene som var utan olje då ropet lydde attende til ei stengd dør. Dei dundra på døra og ropte at dei gjeorde teikn og under i Jesus namn, og dei dreiv ut vonde ånder, og meir til. Då lydde det knusande svaret frå Jesus. 'Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje.' At ein har olje på lampa si, dvs. at ein har Den Heilage Ande, er ein føresetnad som ein må passa på så lenge ein lever, sjølv om ein er blant dei sovande. Så er det viktig at kristne vakar, så det er ein herold klar som kan ropa ut om at brudgommen kjem. Er det mange kristne som gjer det i dag, eigentleg? Det er nokon, men dei ser ikkje ut til og vera mange. Men bruden Jesus skal henta er stor. Først skal dei døde stå opp, og saman med dei dei som endå lever skal alle stiga opp til Himmelens herlegdom. Då vaknar også jomfruene med olje på lampene og stig opp til Himmelen, men jomfruene utan olje vert att på jorda.

Og det vert ein underleg dag. Medan noko dreg til himmelen, vert dei andre verande att på jorda. Midt i eit kristent møte er t.d. halve forsamlinga borte. I heimane er delar av familane borte, på arbeidsplassane forsvinn nokre av arbeidarane med uante konsekvensar. Båtar går på grunn, tog kolliderer, bussar styrtar utfor vegane, flya styrtar, og meir til, fordi førarane vart borte og henta opp til Himmelens herlegdom, medan katastrofane skjer på jorda som følgje av dette. Den som held stigen og held i tauet forsvinn, og folka som er att ramlar til jorda. Dei som vert att og forstår kva som har skjedd ropar ut si fortviling i tårer og skrik. Det er for seint. Jesus har kome att.

Korleis kan me vera klare for Jesu kome, når me søv? Ta tilflukt til Jesus, les frå Guds Ord og lev for Jesus i teneste for Han, la Den Heilage Ande få overbevisa deg om synd så Jesus får reinsa hjartet ditt og venda det til Herren. Ha di sak i orden med Gud. Den Heilage Ande syt då for påfyll av olje på lampane, slik at dei ikkje kan slokna. Stakkars dei som opplever at lampane deira sloknar, for Jesus kjenner dei ikkje. Dei har ikkje teke sin tilflukt til Jesus og har ikkje gjeve Den Heilage Ande rett i overbevisninga av synd. Når brudgomen kjem er det for seint og be om påfyll av olje til lampane. Dette må gjerast medan det endå er tid, noko det snart ikkje er lenger. Medan dei som har brennande lampar er bruden som møter brudgommen som kjem, vert dei med dei slokna lampane att på jorda utan von for evigheita. Dette er alvorleg. Gå ut og forkynn dette til menigheitene og folket, og forman kvarandre til omvending til Jesus.

Notert etter ei oppleving av at Herren kom til meg den kvelden i januar 2010, og fortalde at denne bodskapen må formidlast vidare. Mangel på frimodigheit er grunnen til at dette har late venta på seg, men i mellomtida har nokre skriftstader kome til meg som kunne knytast til dette. Gå ut og fortel at me kristne har sovna, og det utan at me veit det, same kor aktive me er som kristne. Me ventar jo ikkje lenger på Jesus, fordi me nyter våre jordiske liv i vår velstand mange stader. Det betyr at Jesus kome er nærare enn me trur, og kan verta framskunda. Profetiane og Guds Ord går i oppfylling slik det står i Skriftene.

Herolden vakar, for han er til einkvar tid klar til og sjå at Jesus kjem. Ver ikkje som jomfruene som søv, for i dag søv alle dei kristne, med unntak av den siste rest som lever aller nærast Jesus. Tru ikkje at det er lenge til Jesus kjem, for Han kjem snart. Ta din tilflukt til Jesus, og forlat aldri Jesu tilflukt meir. Ver heile tida hjå Jesus. Og de er blant dei som er herolden som skal ropa ut.

Matt. 25.13. Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.

Og brikkene fell på plass.................................

Det er faktisk profetert om ei nært føreståande rystelse som verda skal oppleva fysisk. Dagen nærmar seg for at jorda skal rystast og skjelva. For tida står jorda geologisk i heilspenn, og i jordskjelvsonene knakar det hardare enn nokosinne i vår menneskelege tidsalder. Me høyrer om hyppigare vulkanutbrot, og ikkje minst hyppigare og stadig kraftigare jordskjelv, stadig oftare med altutslettande tsunamiar som følgje. Ikkje berre jorda ryster. Også vår atmosfære ryster meir, og då tenkjer eg på forverringa i vêrsituasjonen, utan at eg skal meina noko som helst om klimaendringane og grunnane til dei. Det veit åleine Gud, som har skapt alt saman. Me får meir kraftig regn (jfr. Fillipinane i haust), me får meir turke (og svoltkatastrofar i Afrika pga. uteblitt eller forseinka regntid), meir uvêrsleg vind (orkanar), m.m. Så har me også rysting mellom menneska. Her tenkjer eg på klimahysteriet, svineinfluensa-hysteriet, finanskrisa, m.m. Mist opp i alt som hender føregår det store fråfallet blant dei kristne, ei form for rysting det også. Så er også hedningane si tid straks omme, og tida er komen til Guds folk, jødane. I vår samtid ser me kor mykje alt dette tiltek, og snart vert me vitne til tidenes største jordiske rystelse.

I California ventar dei på tidenes største jordskjelv-katastrofe når som helst. Spenningane i San Andreas-forkastninga er sterkare enn nokosinne, og etter nokre år med tiltakande rystingar der borte er området no inne i den stille tida før stormen bryt laus. Eg kan nemna at samanhengen mellom det som buggjer seg opp i California og det som eg skriv vidare nedover her har stått klart for meg i fleire år no, men eg har merka meg ein bestemt skilnad dei siste par åra, nemleg at det no har vorte stille før stormen der borte. Rystelsar skjer, men i eit mindre omfang no. Når eit jordskjelv er nært føreståande talar naturen om at katastrofen skal skje. Korleis, tenkjer de gjerne. Då vert dyra ramma av ein tilstand av frykt. Dyra går i skjul, endrar åtferd, fuglesangen stilnar av, fiskane i havet dreg på flukt, m.m. Når me ser desse tinga veit me at no er tida for rystelsen av jorda komen. Og me som ser det dette har fått beskjed om og fortelja om dette. Nokon har fortalt dette før også.