Det er faktisk profetert om ei nært føreståande rystelse som verda skal oppleva fysisk. Dagen nærmar seg for at jorda skal rystast og skjelva. For tida står jorda geologisk i heilspenn, og i jordskjelvsonene knakar det hardare enn nokosinne i vår menneskelege tidsalder. Me høyrer om hyppigare vulkanutbrot, og ikkje minst hyppigare og stadig kraftigare jordskjelv, stadig oftare med altutslettande tsunamiar som følgje. Ikkje berre jorda ryster. Også vår atmosfære ryster meir, og då tenkjer eg på forverringa i vêrsituasjonen, utan at eg skal meina noko som helst om klimaendringane og grunnane til dei. Det veit åleine Gud, som har skapt alt saman. Me får meir kraftig regn (jfr. Fillipinane i haust), me får meir turke (og svoltkatastrofar i Afrika pga. uteblitt eller forseinka regntid), meir uvêrsleg vind (orkanar), m.m. Så har me også rysting mellom menneska. Her tenkjer eg på klimahysteriet, svineinfluensa-hysteriet, finanskrisa, m.m. Mist opp i alt som hender føregår det store fråfallet blant dei kristne, ei form for rysting det også. Så er også hedningane si tid straks omme, og tida er komen til Guds folk, jødane. I vår samtid ser me kor mykje alt dette tiltek, og snart vert me vitne til tidenes største jordiske rystelse.
I California ventar dei på tidenes største jordskjelv-katastrofe når som helst. Spenningane i San Andreas-forkastninga er sterkare enn nokosinne, og etter nokre år med tiltakande rystingar der borte er området no inne i den stille tida før stormen bryt laus. Eg kan nemna at samanhengen mellom det som buggjer seg opp i California og det som eg skriv vidare nedover her har stått klart for meg i fleire år no, men eg har merka meg ein bestemt skilnad dei siste par åra, nemleg at det no har vorte stille før stormen der borte. Rystelsar skjer, men i eit mindre omfang no. Når eit jordskjelv er nært føreståande talar naturen om at katastrofen skal skje. Korleis, tenkjer de gjerne. Då vert dyra ramma av ein tilstand av frykt. Dyra går i skjul, endrar åtferd, fuglesangen stilnar av, fiskane i havet dreg på flukt, m.m. Når me ser desse tinga veit me at no er tida for rystelsen av jorda komen. Og me som ser det dette har fått beskjed om og fortelja om dette. Nokon har fortalt dette før også.
søndag 7. februar 2010
Jødefolket, Guds eigedomsfolk sin rett til Israelslandet.
Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst."
Om Israel, og jødane sin rett til Israelslandet.
Det er ikkje noko som heiter "palestinsk jord". Alt jødefolket har bygd opp av busetjingar sidan staten vart gjenoppretta, har dei bygd på sin eigen Gud-gjevne grunn. At FN ikkje har forstått at Israel må ha eit samanhengjande land, og ein heil hovudstad, får stå for FN si rekning. Jødefolket byggjer på eigen grunn i Samaria og Judea. Når Gud ser at tida for det er inne, skal resten av jødefolket venda attende til Israel, og då skal det også byggjast i området mellom Jordanelva og Eufrat (for tida okkupert av Irak, Syria og Jordan). Gud ordnar dette sjølv, og det har ingen betydning for Han kva folka verda over meinar om det. Gud gjer som Han vil med sitt skaparverk, som menneska er ein del av.
25 Så seier Herren Gud: Når eg samlar israelittane frå folka dei er spreidde imellom, vil eg midt imellom dei, for augo på folkeslaga, visa kor heilag eg er. Dei skal få bu i sitt land, det som eg gav Jakob, tenaren min. 26 Ja, der skal dei bu trygt, byggja hus og planta vingardar. Dei skal bu trygt, medan eg held dom over alle grannefolka som vanvørder dei. Då skal dei sanna at eg er Herren deira Gud. Esekiel 28. 25-26.
31 Eg skal la landegrensene dine nå frå Sevsjøen til Filistarhavet, frå øydemarka til Eufrat. For dei som bur i landet, vil eg gje i hendene dykkar, og du skal driva dei ut. 32 Du må ikkje gjera pakt med dei og gudane deira. 33 Dei må ikkje verta buande i landet ditt, så dei får lokka deg til å synda mot meg. For dyrkar du gudane deira, vert det til ei snare for deg.
2. Mos. 23.31-33.
(Sevsjøen er Raudehavet, Filistarhavet er Middelhavet, og elva Eufrat er i dagens Irak). Denne skriftstaden er ikkje noko som kun gjaldt i Moses og Josva si tid. Det gjeld den dag i dag, fordi Gud endrar seg ikkje. Med "Dei som bur i landet" handlar det i dag om dei som kallar seg for palestina-arabarar. Gud talar rett ut at "Dei må ikkje verta buande i landet ditt". Det betyr at jødefolket, som er Guds eigedomsfolk, rette borgarar av Israel, skal driva andre folkeslag ut av Israel. Dei har ikkje gjort det på alvor endå, men når tida er inne ordnar Gud opp så jødefolket kan bu trygt i landet sitt og rå grunnen over Israel åleine. Dei palestina-arabarane som er i Israel verken kan eller skal ha borgarrettar i Israel, men det media ikkje fortel noko om er at palestina-arabarane faktisk har det godt i Israel, så lenge det er jødefolket som har hand om landet sitt. Media lyg om at palestina-arabarane har det så og så fælt under jødefolket sitt styre, men sanninga er at dei faktisk fryktar for at jødefolket trekkjer seg ut av det som er kalt for dei palestinske sjølvstyreområda. Etter langvarig press har jødefolket inntil vidare innstilt vidare byggjing i Judea og Samaria. Dermed har ikkje palestina-arabarane noko jobb og gå til, og dei vert utan inntekt. Boikotten av israelske varer verkar på same måten. Det er takka vera at jødefolket har hatt styringa over Judea og Samaria, at palestina-arabarane har opplevd velstandsauke. Dette vert teke i frå dei også, når verdssamfunnet legg press på jødefolket. Men det kjem altså ein dag då Guds Ord om at andre folkeslag må drivast ut av Israels-landet må oppfyllast.
6 Men eg valde Jerusalem til bustad for namnet mitt, og eg valde David til å råda over Israel, folket mitt.
2. Krøn. 6.6.
Gud har valdt ut Jerusalem som sin bustad i landet sitt. Så krev muslimane at Jerusalem er deira, fordi dei betraktar staden som ein svært heilag stad for dei. Dette er faktisk nytt, for dette gjorde dei ikkje før staten Israel vart gjenoppretta i 1948. Gud held si vernande hand over Jerusalem, der Han har sin bustad, og inga makt i verda får nokon gong høve til og dela Jerusalem i noko framtid. Muslimane og palestina-arabarane krev jo heile Jerusalem, og heile Israel, og dei har jo bestemmelsar som seier at jødefolket skal kastast i havet. Takka vera at Gud held si vernande hand over jødefolket, sitt eigedomsfolk, får verken dei eller noko makt i verda til og fullbyrda og kasta jødefolket ut. Dessutan skal Herrens tempel i Jerusalem byggjast opp att. Då har ingen andre religiøse heilagdommar noko der og gjera. Gud fjernar desse tinga når tida er inne.
5 Gjev alle som hatar Sion, må dra seg tilbake med skam!
Salme 129.5.
Det kjem til og straffa seg og hata Israel og jødefolket.
4 For Herren har valt ut Jakob, gjort Israel til sin eigedom.
Salme 135.4.
Israel er Guds eigedom. Inga makt i verda har noko med og hindra dette.
12 Han gav deira land til odel og eige for Israel, sitt folk.
Salme 135.12.
Gud gav Israel til sitt folk, jødefolket. Gud gav med andre ord ikkje Israel til palestina-arabarane og muslimane.
21 Herren skal torna frå Sion, la røysta si ljoma frå Jerusalem, himmel og jord skal skjelva. Men Herren er eit vern for sitt folk, ei borg for Israels søner. 22 Då skal de sanna at eg er Herren dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage fjell. Jerusalem skal vera ein heilag stad, der skal framande aldri meir koma inn.
Joel 3.21-22.
Det vert ikkje berre slik at alle framandfolk skal ut av Israel. Dei skal til og med aldri meir koma inn. Dette gjeld palestina-arabarane også.
32 Det skal aldri henda, det som leikar i hugen dykkar, når de seier: «Vi vil vera som andre folk, som ættene rundt ikring i landa, og dyrka stokk og stein.» 33 Så sant eg lever, seier Herren Gud: Eg vil rå over dykk med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 34 Eg vil føra dykk bort frå folka og samla dykk frå landa der de er spreidde. Det vil eg gjera med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 35 Så fører eg dykk til folkeøydemarka, og der vil eg halda dom over dykk, andlet til andlet. 36 Liksom eg heldt dom over fedrane dykkar i øydemarka ved Egypt, såleis vil eg halda dom over dykk, lyder ordet frå Herren Gud. 37 Eg lèt dykk gå framom under hyrdingstaven og fører dykk inn i ei bindande pakt. 38 Eg skil ut frå dykk dei som er ulydige og reiser seg mot meg. Eg fører dei bort frå det framande landet der dei held til; men til Israels-landet skal dei ikkje få koma. Då skal de sanna at eg er Herren. 39 Men de, israelittar, så seier Herren Gud: Kvar av dykk kan berre gå og dyrka avgudane sine! Men sidan skal de sanneleg høyra på meg og aldri meir vanæra mitt heilage namn med offergåvene og avgudane dykkar. 40 For på mitt heilage fjell, på Israels høge fjell, seier Herren Gud, skal heile Israels-ætta tena meg, alle som er i landet. Der skal eg visa dei godvilje. Eg vil spørja etter offergåvene dykkar og etter fyrstegrøda som de ber fram, alt det de vier til Herren. 41 For den gode offerangen skuld vil eg syna dykk godvilje når eg fører dykk bort frå folka og samlar dykk frå landa der de no er spreidde, og midt imellom dykk, for augo på dei andre folka, viser kor heilag eg er. 42 De skal sanna at eg er Herren, når eg fører dykk til Israels land, det landet som eg med lyft hand lova å gje fedrane dykkar. 43 Der skal de minnast åtferda dykkar, alt de gjorde dykk ureine med. Og de skal kjenna avsky for dykk sjølve fordi de gjorde så mykje vondt. 44 De skal sanna at eg er Herren, når eg for mitt namn skuld handlar så med dykk og ikkje som de hadde fortent, Israels ætt, etter dykkar vonde ferd og skamlause gjerningar, lyder ordet frå Herren Gud.
Esek. 20.32-44.
Jødefolket har vore i gjennom tida der dei vart spreidde over heile verda. Dette skjedde fordi jødefolket var ulydige imot Gud. For tida vender Herren jødefolket attende til Israel, landet sitt. Gud handlar så med sitt folk slik FOR SITT NAMN SKULD, og ikkje etter som dei har fortent. Når Gud gjer det, kan ingen hindra Gud i dette. Heretter skal jødefolket verta buande i Israel, fordi Gud har bestemt det. Det kan ingen makt i verda hindra Gud i.
15 Eg plantar dei atter i eiga jord; aldri meir skal dei rykkjast opp or sitt land, som eg har gjeve dei, seier Herren din Gud.
Amos 9.15.
Gud plantar sitt folk, jødefolket, atter i deira jord (Israelslandet). Gud står ved lovnadane sine, og difor kjem det aldri til og skje at palestina-arabarane og muslimane kan klara og kasta jødefolket på havet.
15 Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som tronar over kjerubane, einast du er Gud for alle rike på jorda, du som har skapt himmelen og jorda.
2. Kong. 19.15.
Dette vil ikkje rikene på jorda og folka i dei ta innover seg, fordi dei vil leva i sine synder. Det kjem til og straffa seg.
1 Eit domsord. Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet frå Herren, som spente ut himmelen og grunnla jorda og skapte ånd i mennesket: 2 Sjå, eg gjer Jerusalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Jamvel Juda må vera med og kringsetja Jerusalem. 3 Den dagen skal det henda at eg gjer Jerusalem til ein lyftestein for alle folkeslag. Kvar den som freistar å lyfta han, skal berre riva seg opp. Men alle folkeslag på jorda skal samla seg mot byen. 4 Den dagen, lyder ordet frå Herren, vil eg slå alle hestane med vilske og ryttarane med vitløyse. Eg vil la augo mine vaka over Juda-ætta og slå alle hestane åt folka med blindskap. 5 Då skal hovdingane i Juda seia med seg sjølve: «Dei som bur i Jerusalem, er sterke i sin Gud, Herren, Allhærs Gud.» 6 Den dagen vil eg la hovdingane i Juda verta som ei glopanne i ein vedhaug og som ein brennande fakkel mellom kornband. Dei skal øyda ut, til høgre og til venstre, alle folka rundt ikring. Men folket i Jerusalem skal framleis bu trygt i byen sin. 7 Herren vil fyrst berga telta åt Juda, så ikkje Davids hus og Jerusalems-buane får større ære enn Juda. 8 Den dagen skal Herren verna dei som bur i Jerusalem. Dei som snåvar, skal vera som David den dagen, og Davids hus skal vera som Gud, som Herrens engel framføre dei. 9 Den dagen skal det henda at eg prøver å gjera ende på alle dei folk som kjem imot Jerusalem. 10 Men over Davids hus og Jerusalems-buane renner eg ut ei nåde- og bøneånd. Då skal dei sjå på meg, på han som dei har gjennomstunge, og syrgja over han liksom ein syrgjer over einaste sonen, og klaga sårt over han liksom ein held klage over den fyrstefødde.
Sak. 12.1-9.
Også denne profetien går i oppfylling framfor auga våre i dag. I vers 2 står det at Gud gjer Jerulsalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Dette skjer heile tida no. Heile verda har vendt si merksemd mot Jerusalem og Israel, og alle nasjonar føreheld seg til Israel. Media er der og spreiar ut løgner i hopetal, og folket trur på løgnene. Det er det mange andre som gjer også. Berre som eit døme, så var det jo norske legar på Gazastripa i fjor som var der for og driva med medisinsk hjelp. Det har kome for dagen at legane hadde ein agenda for og vera der, for og spreia løgner om Israel og jødane. Dette lukkast dei med også, men heldigvis let ikkje alle seg lura. Gud held dom over og gjer opp med løgnarane når Hans tid er inne. Han gjer også opp med dei som trudde løgnene, og vende seg bort frå Gud og jødefolket i hat.
9 Lat hærropet lyda, de folk! Like fullt skal de skjelva av redsle. Lyd etter, alle land langt borte! Bu dykk til strid, de skal verta forfærde, ja, bu dykk, de skal verta forfærde! 10 Legg ein plan, han skal verta til inkjes! Tal eit ord, det skal ikkje slå til! For Gud er med oss.
Jes. 8.9-10.
Gud er med sitt folk. Då kan ingen lukkast med og hærta Israelslandet. Det har me sett tydeleg heilt sidan Israel vart gjenoppretta i 1948, og slik vil det vera i framtida også. Gud held sine lovnader for sitt eigedomsfolk, jødane, og for landet sitt, Israel. Det kan me stola på.
Jødane kan med stort frimot ta heile Judea og Samaria i bruk, men det viser seg at dei ikkje tør det fullt ut. Eg har høyrt at det er jødar som har flytta attende til Israel, som angrar på at dei gjorde det, og flytta i frå eit roleg og trygt tilvære i landet dei flytta i frå. Tenk det, at dei skal føla seg så utilpass i landet sitt, Israel, som det. Det er svært alvorleg og direkte tragisk. At situasjonen for eindel jødar i Israel er så uhaldbar at dei ynskjer seg bort frå landet som er deira fedrearv, som Gud har bestemt for dei, fortel meg mykje om det umenneskelege presset verdssamfunnet har trykt jødane ned med, saman med sine krigshissande arabiske naboar som lever ut sin religiøse fanatisme. Gud får mykje og straffa, og dommen vert hard for dei som rører ved Guds eigedomsfolk, jødane og Israelslandet.
Dette er ei samling med skriftstader frå Bibelen, som eg fekk innsyn i på eit møte nyleg. Ein stor takk til Gro Wenske i sjømannskyrkja i Haifa i Israel som fortalde om jødane sitt eigedomsforhold til Israel, og som vidte til ei lang rekkje skriftstader i Bibelen som underbyggjer dette. Dette lærte eg mykje av. Av alle dokument er Bibelen, Guds Ord, det viktigaste dokumentet på at Israel høyrer til jødefolket, og at andre folkeslag ikkje har noko krav i Israelslandet, men at dei rett og slett skal fjernast der ifrå. Gud vakar over sitt ord, og gav sine profetar og skriva ned det som skulle skje i vår tid i Israel. Gud står ved lovnadane sine og oppfyller sitt eige ord, og det er heile Bibelen.
Om Israel, og jødane sin rett til Israelslandet.
Det er ikkje noko som heiter "palestinsk jord". Alt jødefolket har bygd opp av busetjingar sidan staten vart gjenoppretta, har dei bygd på sin eigen Gud-gjevne grunn. At FN ikkje har forstått at Israel må ha eit samanhengjande land, og ein heil hovudstad, får stå for FN si rekning. Jødefolket byggjer på eigen grunn i Samaria og Judea. Når Gud ser at tida for det er inne, skal resten av jødefolket venda attende til Israel, og då skal det også byggjast i området mellom Jordanelva og Eufrat (for tida okkupert av Irak, Syria og Jordan). Gud ordnar dette sjølv, og det har ingen betydning for Han kva folka verda over meinar om det. Gud gjer som Han vil med sitt skaparverk, som menneska er ein del av.
25 Så seier Herren Gud: Når eg samlar israelittane frå folka dei er spreidde imellom, vil eg midt imellom dei, for augo på folkeslaga, visa kor heilag eg er. Dei skal få bu i sitt land, det som eg gav Jakob, tenaren min. 26 Ja, der skal dei bu trygt, byggja hus og planta vingardar. Dei skal bu trygt, medan eg held dom over alle grannefolka som vanvørder dei. Då skal dei sanna at eg er Herren deira Gud. Esekiel 28. 25-26.
31 Eg skal la landegrensene dine nå frå Sevsjøen til Filistarhavet, frå øydemarka til Eufrat. For dei som bur i landet, vil eg gje i hendene dykkar, og du skal driva dei ut. 32 Du må ikkje gjera pakt med dei og gudane deira. 33 Dei må ikkje verta buande i landet ditt, så dei får lokka deg til å synda mot meg. For dyrkar du gudane deira, vert det til ei snare for deg.
2. Mos. 23.31-33.
(Sevsjøen er Raudehavet, Filistarhavet er Middelhavet, og elva Eufrat er i dagens Irak). Denne skriftstaden er ikkje noko som kun gjaldt i Moses og Josva si tid. Det gjeld den dag i dag, fordi Gud endrar seg ikkje. Med "Dei som bur i landet" handlar det i dag om dei som kallar seg for palestina-arabarar. Gud talar rett ut at "Dei må ikkje verta buande i landet ditt". Det betyr at jødefolket, som er Guds eigedomsfolk, rette borgarar av Israel, skal driva andre folkeslag ut av Israel. Dei har ikkje gjort det på alvor endå, men når tida er inne ordnar Gud opp så jødefolket kan bu trygt i landet sitt og rå grunnen over Israel åleine. Dei palestina-arabarane som er i Israel verken kan eller skal ha borgarrettar i Israel, men det media ikkje fortel noko om er at palestina-arabarane faktisk har det godt i Israel, så lenge det er jødefolket som har hand om landet sitt. Media lyg om at palestina-arabarane har det så og så fælt under jødefolket sitt styre, men sanninga er at dei faktisk fryktar for at jødefolket trekkjer seg ut av det som er kalt for dei palestinske sjølvstyreområda. Etter langvarig press har jødefolket inntil vidare innstilt vidare byggjing i Judea og Samaria. Dermed har ikkje palestina-arabarane noko jobb og gå til, og dei vert utan inntekt. Boikotten av israelske varer verkar på same måten. Det er takka vera at jødefolket har hatt styringa over Judea og Samaria, at palestina-arabarane har opplevd velstandsauke. Dette vert teke i frå dei også, når verdssamfunnet legg press på jødefolket. Men det kjem altså ein dag då Guds Ord om at andre folkeslag må drivast ut av Israels-landet må oppfyllast.
6 Men eg valde Jerusalem til bustad for namnet mitt, og eg valde David til å råda over Israel, folket mitt.
2. Krøn. 6.6.
Gud har valdt ut Jerusalem som sin bustad i landet sitt. Så krev muslimane at Jerusalem er deira, fordi dei betraktar staden som ein svært heilag stad for dei. Dette er faktisk nytt, for dette gjorde dei ikkje før staten Israel vart gjenoppretta i 1948. Gud held si vernande hand over Jerusalem, der Han har sin bustad, og inga makt i verda får nokon gong høve til og dela Jerusalem i noko framtid. Muslimane og palestina-arabarane krev jo heile Jerusalem, og heile Israel, og dei har jo bestemmelsar som seier at jødefolket skal kastast i havet. Takka vera at Gud held si vernande hand over jødefolket, sitt eigedomsfolk, får verken dei eller noko makt i verda til og fullbyrda og kasta jødefolket ut. Dessutan skal Herrens tempel i Jerusalem byggjast opp att. Då har ingen andre religiøse heilagdommar noko der og gjera. Gud fjernar desse tinga når tida er inne.
5 Gjev alle som hatar Sion, må dra seg tilbake med skam!
Salme 129.5.
Det kjem til og straffa seg og hata Israel og jødefolket.
4 For Herren har valt ut Jakob, gjort Israel til sin eigedom.
Salme 135.4.
Israel er Guds eigedom. Inga makt i verda har noko med og hindra dette.
12 Han gav deira land til odel og eige for Israel, sitt folk.
Salme 135.12.
Gud gav Israel til sitt folk, jødefolket. Gud gav med andre ord ikkje Israel til palestina-arabarane og muslimane.
21 Herren skal torna frå Sion, la røysta si ljoma frå Jerusalem, himmel og jord skal skjelva. Men Herren er eit vern for sitt folk, ei borg for Israels søner. 22 Då skal de sanna at eg er Herren dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage fjell. Jerusalem skal vera ein heilag stad, der skal framande aldri meir koma inn.
Joel 3.21-22.
Det vert ikkje berre slik at alle framandfolk skal ut av Israel. Dei skal til og med aldri meir koma inn. Dette gjeld palestina-arabarane også.
32 Det skal aldri henda, det som leikar i hugen dykkar, når de seier: «Vi vil vera som andre folk, som ættene rundt ikring i landa, og dyrka stokk og stein.» 33 Så sant eg lever, seier Herren Gud: Eg vil rå over dykk med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 34 Eg vil føra dykk bort frå folka og samla dykk frå landa der de er spreidde. Det vil eg gjera med sterk hand og strak arm og såleis at min harme får fritt løp. 35 Så fører eg dykk til folkeøydemarka, og der vil eg halda dom over dykk, andlet til andlet. 36 Liksom eg heldt dom over fedrane dykkar i øydemarka ved Egypt, såleis vil eg halda dom over dykk, lyder ordet frå Herren Gud. 37 Eg lèt dykk gå framom under hyrdingstaven og fører dykk inn i ei bindande pakt. 38 Eg skil ut frå dykk dei som er ulydige og reiser seg mot meg. Eg fører dei bort frå det framande landet der dei held til; men til Israels-landet skal dei ikkje få koma. Då skal de sanna at eg er Herren. 39 Men de, israelittar, så seier Herren Gud: Kvar av dykk kan berre gå og dyrka avgudane sine! Men sidan skal de sanneleg høyra på meg og aldri meir vanæra mitt heilage namn med offergåvene og avgudane dykkar. 40 For på mitt heilage fjell, på Israels høge fjell, seier Herren Gud, skal heile Israels-ætta tena meg, alle som er i landet. Der skal eg visa dei godvilje. Eg vil spørja etter offergåvene dykkar og etter fyrstegrøda som de ber fram, alt det de vier til Herren. 41 For den gode offerangen skuld vil eg syna dykk godvilje når eg fører dykk bort frå folka og samlar dykk frå landa der de no er spreidde, og midt imellom dykk, for augo på dei andre folka, viser kor heilag eg er. 42 De skal sanna at eg er Herren, når eg fører dykk til Israels land, det landet som eg med lyft hand lova å gje fedrane dykkar. 43 Der skal de minnast åtferda dykkar, alt de gjorde dykk ureine med. Og de skal kjenna avsky for dykk sjølve fordi de gjorde så mykje vondt. 44 De skal sanna at eg er Herren, når eg for mitt namn skuld handlar så med dykk og ikkje som de hadde fortent, Israels ætt, etter dykkar vonde ferd og skamlause gjerningar, lyder ordet frå Herren Gud.
Esek. 20.32-44.
Jødefolket har vore i gjennom tida der dei vart spreidde over heile verda. Dette skjedde fordi jødefolket var ulydige imot Gud. For tida vender Herren jødefolket attende til Israel, landet sitt. Gud handlar så med sitt folk slik FOR SITT NAMN SKULD, og ikkje etter som dei har fortent. Når Gud gjer det, kan ingen hindra Gud i dette. Heretter skal jødefolket verta buande i Israel, fordi Gud har bestemt det. Det kan ingen makt i verda hindra Gud i.
15 Eg plantar dei atter i eiga jord; aldri meir skal dei rykkjast opp or sitt land, som eg har gjeve dei, seier Herren din Gud.
Amos 9.15.
Gud plantar sitt folk, jødefolket, atter i deira jord (Israelslandet). Gud står ved lovnadane sine, og difor kjem det aldri til og skje at palestina-arabarane og muslimane kan klara og kasta jødefolket på havet.
15 Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som tronar over kjerubane, einast du er Gud for alle rike på jorda, du som har skapt himmelen og jorda.
2. Kong. 19.15.
Dette vil ikkje rikene på jorda og folka i dei ta innover seg, fordi dei vil leva i sine synder. Det kjem til og straffa seg.
1 Eit domsord. Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet frå Herren, som spente ut himmelen og grunnla jorda og skapte ånd i mennesket: 2 Sjå, eg gjer Jerusalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Jamvel Juda må vera med og kringsetja Jerusalem. 3 Den dagen skal det henda at eg gjer Jerusalem til ein lyftestein for alle folkeslag. Kvar den som freistar å lyfta han, skal berre riva seg opp. Men alle folkeslag på jorda skal samla seg mot byen. 4 Den dagen, lyder ordet frå Herren, vil eg slå alle hestane med vilske og ryttarane med vitløyse. Eg vil la augo mine vaka over Juda-ætta og slå alle hestane åt folka med blindskap. 5 Då skal hovdingane i Juda seia med seg sjølve: «Dei som bur i Jerusalem, er sterke i sin Gud, Herren, Allhærs Gud.» 6 Den dagen vil eg la hovdingane i Juda verta som ei glopanne i ein vedhaug og som ein brennande fakkel mellom kornband. Dei skal øyda ut, til høgre og til venstre, alle folka rundt ikring. Men folket i Jerusalem skal framleis bu trygt i byen sin. 7 Herren vil fyrst berga telta åt Juda, så ikkje Davids hus og Jerusalems-buane får større ære enn Juda. 8 Den dagen skal Herren verna dei som bur i Jerusalem. Dei som snåvar, skal vera som David den dagen, og Davids hus skal vera som Gud, som Herrens engel framføre dei. 9 Den dagen skal det henda at eg prøver å gjera ende på alle dei folk som kjem imot Jerusalem. 10 Men over Davids hus og Jerusalems-buane renner eg ut ei nåde- og bøneånd. Då skal dei sjå på meg, på han som dei har gjennomstunge, og syrgja over han liksom ein syrgjer over einaste sonen, og klaga sårt over han liksom ein held klage over den fyrstefødde.
Sak. 12.1-9.
Også denne profetien går i oppfylling framfor auga våre i dag. I vers 2 står det at Gud gjer Jerulsalem til ei tumleskål for alle folka rundt ikring. Dette skjer heile tida no. Heile verda har vendt si merksemd mot Jerusalem og Israel, og alle nasjonar føreheld seg til Israel. Media er der og spreiar ut løgner i hopetal, og folket trur på løgnene. Det er det mange andre som gjer også. Berre som eit døme, så var det jo norske legar på Gazastripa i fjor som var der for og driva med medisinsk hjelp. Det har kome for dagen at legane hadde ein agenda for og vera der, for og spreia løgner om Israel og jødane. Dette lukkast dei med også, men heldigvis let ikkje alle seg lura. Gud held dom over og gjer opp med løgnarane når Hans tid er inne. Han gjer også opp med dei som trudde løgnene, og vende seg bort frå Gud og jødefolket i hat.
9 Lat hærropet lyda, de folk! Like fullt skal de skjelva av redsle. Lyd etter, alle land langt borte! Bu dykk til strid, de skal verta forfærde, ja, bu dykk, de skal verta forfærde! 10 Legg ein plan, han skal verta til inkjes! Tal eit ord, det skal ikkje slå til! For Gud er med oss.
Jes. 8.9-10.
Gud er med sitt folk. Då kan ingen lukkast med og hærta Israelslandet. Det har me sett tydeleg heilt sidan Israel vart gjenoppretta i 1948, og slik vil det vera i framtida også. Gud held sine lovnader for sitt eigedomsfolk, jødane, og for landet sitt, Israel. Det kan me stola på.
Jødane kan med stort frimot ta heile Judea og Samaria i bruk, men det viser seg at dei ikkje tør det fullt ut. Eg har høyrt at det er jødar som har flytta attende til Israel, som angrar på at dei gjorde det, og flytta i frå eit roleg og trygt tilvære i landet dei flytta i frå. Tenk det, at dei skal føla seg så utilpass i landet sitt, Israel, som det. Det er svært alvorleg og direkte tragisk. At situasjonen for eindel jødar i Israel er så uhaldbar at dei ynskjer seg bort frå landet som er deira fedrearv, som Gud har bestemt for dei, fortel meg mykje om det umenneskelege presset verdssamfunnet har trykt jødane ned med, saman med sine krigshissande arabiske naboar som lever ut sin religiøse fanatisme. Gud får mykje og straffa, og dommen vert hard for dei som rører ved Guds eigedomsfolk, jødane og Israelslandet.
Dette er ei samling med skriftstader frå Bibelen, som eg fekk innsyn i på eit møte nyleg. Ein stor takk til Gro Wenske i sjømannskyrkja i Haifa i Israel som fortalde om jødane sitt eigedomsforhold til Israel, og som vidte til ei lang rekkje skriftstader i Bibelen som underbyggjer dette. Dette lærte eg mykje av. Av alle dokument er Bibelen, Guds Ord, det viktigaste dokumentet på at Israel høyrer til jødefolket, og at andre folkeslag ikkje har noko krav i Israelslandet, men at dei rett og slett skal fjernast der ifrå. Gud vakar over sitt ord, og gav sine profetar og skriva ned det som skulle skje i vår tid i Israel. Gud står ved lovnadane sine og oppfyller sitt eige ord, og det er heile Bibelen.
Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst."
Om Israel, og jødane sin rett til Israelslandet.
Det er ikkje noko som heiter "palestinsk jord". Alt jødefolket har bygd opp av busetjingar sidan staten vart gjenoppretta, har dei bygd på sin eigen Gud-gjevne grunn. At FN ikkje har forstått at Israel må ha eit samanhengjande land, og ein heil hovudstad, får stå for FN si rekning. Jødefolket byggjer på eigen grunn i Samaria og Judea. Når Gud ser at tida for det er inne, skal resten av jødefolket venda attende til Israel, og då skal det også byggjast i området mellom Jordanelva og Eufrat (for tida okkupert av Irak, Syria og Jordan). Gud ordnar dette sjølv, og det har ingen betydning for Han kva folka verda over meinar om det. Gud gjer som Han vil med sitt skaparverk, som menneska er ein del av.
25 Så seier Herren Gud: Når eg samlar israelittane frå folka dei er spreidde imellom, vil eg midt imellom dei, for augo på folkeslaga, visa kor heilag eg er. Dei skal få bu i sitt land, det som eg gav Jakob, tenaren min. 26 Ja, der skal dei bu trygt, byggja hus og planta vingardar. Dei skal bu trygt, medan eg held dom over alle grannefolka som vanvørder dei. Då skal dei sanna at eg er Herren deira Gud.
Esekiel 28. 25-26.
31 Eg skal la landegrensene dine nå frå Sevsjøen til Filistarhavet, frå øydemarka til Eufrat. For dei som bur i landet, vil eg gje i hendene dykkar, og du skal driva dei ut. 32 Du må ikkje gjera pakt med dei og gudane deira. 33 Dei må ikkje verta buande i landet ditt, så dei får lokka deg til å synda mot meg. For dyrkar du gudane deira, vert det til ei snare for deg.
2. Mos. 23.31-33.
(Sevsjøen er Raudehavet, Filistarhavet er Middelhavet, og elva Eufrat er i dagens Irak). Denne skriftstaden er ikkje noko som kun gjaldt i Moses og Josva si tid. Det gjeld den dag i dag, fordi Gud endrar seg ikkje. Med "Dei som bur i landet" handlar det i dag om dei som kallar seg for palestina-arabarar. Gud talar rett ut at "Dei må ikkje verta buande i landet ditt". Det betyr at jødefolket, som er Guds eigedomsfolk, rette borgarar av Israel, skal driva andre folkeslag ut av Israel. Dei har ikkje gjort det på alvor endå, men når tida er inne ordnar Gud opp så jødefolket kan bu trygt i landet sitt og rå grunnen over Israel åleine. Dei palestina-arabarane som er i Israel verken kan eller skal ha borgarrettar i Israel, men det media ikkje fortel noko om er at palestina-arabarane faktisk har det godt i Israel, så lenge det er jødefolket som har hand om landet sitt. Media lyg om at palestina-arabarane har det så og så fælt under jødefolket sitt styre, men sanninga er at dei faktisk fryktar for at jødefolket trekkjer seg ut av det som er kalt for dei palestinske sjølvstyreområda. Etter langvarig press har jødefolket inntil vidare innstilt vidare byggjing i Judea og Samaria. Dermed har ikkje palestina-arabarane noko jobb og gå til, og dei vert utan inntekt. Boikotten av israelske varer verkar på same måten. Det er takka vera at jødefolket har hatt styringa over Judea og Samaria, at palestina-arabarane har opplevd velstandsauke. Dette vert teke i frå dei også, når verdssamfunnet legg press på jødefolket. Men det kjem altså ein dag då Guds Ord om at andre folkeslag må drivast ut av Israels-landet må oppfyllast.
6 Men eg valde Jerusalem til bustad for namnet mitt, og eg valde David til å råda over Israel, folket mitt.
2. Krøn. 6.6.
Gud har valdt ut Jerusalem som sin bustad i landet sitt. Så krev muslimane at Jerusalem er deira, fordi dei betraktar staden som ein svært heilag stad for dei. Dette er faktisk nytt, for dette gjorde dei ikkje før staten Israel vart gjenoppretta i 1948. Gud held si vernande hand over Jerusalem, der Han har sin bustad, og inga makt i verda får nokon gong høve til og dela Jerusalem i noko framtid. Muslimane og palestina-arabarane krev jo heile Jerusalem, og heile Israel, og dei har jo bestemmelsar som seier at jødefolket skal kastast i havet. Takka vera at Gud held si vernande hand over jødefolket, sitt eigedomsfolk, får verken dei eller noko makt i verda til og fullbyrda og kasta jødefolket ut. Dessutan skal Herrens tempel i Jerusalem byggjast opp att. Då har ingen andre
Jødefolket, Guds eigedomsfolk sin rett på Israelslandet.
Innlegget er eit notat frå eit møte med Gro Wenske i Valestrand bedehus på Osterøy. Ho arbeider i Sjømannskyrkja i Haifa i Israel og bur der. Ho representerer "For Bibelen og Israel", og gjev ut bladet "Israels røst".
torsdag 7. januar 2010
Falske og rette profetar i endetida.
Kom i dag over ein artikkel som tek opp dette temaet med stort alvor. Nokon har omsett ein tekst av Profet Sr Daniel Powell til norsk, og det er litt tungt og lesa, men finn roen og les i gjennom artikkelen med hjartet vendt mot Herren, vår Gud, og Han vil opplysa deg. Innlegget er henta frå denne nettsida til eit ektepar som står i ei viktig teneste for Herren: http://www.mirakeljensen.com/htm/viewpage.php?page_id=1 .
----------------------------------------------------------------------------------------------
Falske profeter.
Gud's samtale med Profeten Jeremia om at de måtte vende om til Gud. Jeremia 23:16-24. Her sier Gud ved utlöpet av hans hellige profeten Jeremia, dette er min advarsel til mitt folk, sier Herren den allmektige Gud, Ikke lytt til disse falske profeter når de profeterer til deg, men fyller deg med falske forhåpninger, de gjør opp/ned på alt de sier, de taler ikke for Gud! Disse falske profeter forteller Guds mennesker lögner, de er opprørske og forakter Gud og forakter hans Sønn Jesus Kristus, de gjör opprør mot den Hellige Ånd og opprør mot Guds Ord. Ikke bekymre deg, for alt er bra, men de trenger å bekymre seg de må omvende seg, fordi alt er ikke bra med deres sjel. De er i trøbbel med Gud og de trenger å omvende seg, og disse falske profetene sier til de som lever slik de vil leve og kalle seg troende at Herren sa til dem at de skal ha fred. Gud har ikke sendt disse profeter, fordi Guds ord sier at det blir ingen fred for de ugudelige. Men disse profetene hevder å tale om Gud, Gud har ikke gitt dem noen melding, men de sier at deres ord er av Gud, om de var Guds profeter de skulle forkynne Jesus Kristus og omvendelse, slik at Guds folk kan angre og vende tilbake til Gud og bort fra deres synder og deres onde veier som ordren Gud ga profeten Jeremia. "Fortell mitt folk at de må omvende seg og komme tilbake til meg."
Profeten Jeremia sier; vet ikke disse falske profeter at Gud er på mange steder samtidig og kan se og höre alt det de gjör og sier til sitt folk. Disse falske profeter kan ikke skjule noe for Gud, han er overalt i alle himler og på hele jorden ser og hører han. Han er Gud ved alt av Ham selv. Er det noen profeter noen steder som bor nær nok til Gud for å høre hva han sier? Er det noen profeter som bryr seg nok til å lytte til Guds røst? Hvis Guds profeter skal stå i Guds råd og fortelle Guds folk sannheten; å omvende seg fra sine synder og å vandre i sannheten dette ville føre til at folk skal komme til Gud og få vite at Gud elsker dem. De vil omvende seg fra sine synder og de vil komme tilbake fra sine onde veier, fra deres onde gjerninger, deres døde gjerninger og komme tilbake til sin første kjærlighet, Jesus Kristus. Hvordan kan profetene fortelle folket at de må omvende seg og de har ennå ikke fornedret seg selv og angret til den Hellige levende Gud. Hvor er alle de hellige profeter? I Bibelen kaller Gud alltid sine profeter som "hellige profeter», men de lögnaktige profetene Gud kalte falske; må også omvende seg fra sine synder fra og lyve, begjær, hor, utroskap, fra hat, sjalusi og plyndring fra Gud. Synd er synd, falske profeter og Herrens kirke må omvende seg, slik at vi kan flytte inn i arbeidet med Den Hellige Ånd som beveger oss inn velsignelse og helbredelse som Gud Faderen har for sine mennesker. Guds ord sier at sanne profeter og falske profeter er like forskjellige som agner og hvete. Verdiløse agn blåser bort med vinden, mens hvete gjenstår for og gi føde til mange. Vil du være den som Gud blåser bort? Eller den som gjenstår å ernære mange? Lukas 3:17 Han skal skille agnene fra kornet, og brenne opp agner med evig ild og lagre bort kornet. Vil du bli brent? Eller lagret bort? Himmel eller helvete? Det Herrens Ånd sier til å dele Guds ord;, ”dette er et stort ansvar på hvilken måte vi presenterer Guds ord og lever etter Guds ord for det vil oppmuntre folk til enten å akseptere Guds Ord og omvende seg til åndelig liv som fører til livet eller å avvise Guds ord på en åndelig död som förer til döden. Om du har noen synd i ditt liv, dören til omvendelse er alltid åpen for deg og meg, og dören til forfriskende, gjenoppbygging, nåde og fornyelse vil skje i närvär av Gud. Kirken Gud kaller oss til omvendelse til livet. Apostelens Gjerninger 11:18, da de hörte dette, ble det stille, og de priste Gud og sa at Gud har også gitt omvendelse til hedningene. Jeg ber om at dette ordet bringer Guds hus til omvendelse til livet og til og gi Gud all sin herlighet. Jeg gir Gud all hans herlighet og äre, og innvier hans hellige navn, han er Jehova. Må Gud velsigne deg og bevare deg i hans kjärlighet.
Skrevet av
Profet Sr Daniel Powell.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Me lever i endetida, og er i ei tid der mange falske profetar leiar folk vill og bort frå Gud. Sjølv mange kristne skal fara vill og koma bort frå Herren i endetida me er i, og det føregår no. Profetar som ikkje talar ut mot synd og bed folk venda om til Herren, vår Gud, er falske profetar som de ikkje skal høyra på. Ved dykk bort frå dei falske profetane, for dei treng sjølv venda om til Gud. Gud talar ikkje gjennom dei falske profetane, same kor overbevisande dei falske profetane høyrest ut og vera. Be Gud opplysa deg om det de høyrer, og la Han visa deg så de kan skilja mellom dei falske profetane og dei rette profetane som Gud har kalt. Stå faste i striden saman med Jesus, i møte med dei falske profetane, og de skal vita at Gud vakar over Ordet sitt og dei som trur på Jesus. Falske profetar talar ikkje til omvending til Herren, men det gjer dei rette profetane.
Gud kallar sjølv ut sine profetar, og kun dei som er kalt av Gud til profettenesta er rette profetar, og ingen andre. Eit godt døme på at Gud kallar profetar finn me i Jeremia 1.5. «Før eg forma deg i mors liv, kjende eg deg, og før du vart fødd, helga eg deg; til profet for folka sette eg deg.» Gud slutta ikkje og kalla ut profetar etter at Jesus levde på jorda for rundt 2000 år sidan. Gud har kalt ut profetar i alle tider, og gjer det i dag også, no som me er inne i endetida. Gud ser til hjartene til den enkelte, og brukar dei som er audmjuke i hjartet, og som set sin Herre høgt i sine liv og vender sine hjarte til Han. Det er mange falske profetar i verda, og fleire vert det i endetida me er i. Herren treng bruka nokon av dei som trur på Jesus, til og vera rette profetar som talar Herren sine bodskaper til dei Han vil. Dei villige tek Gud seg av og utrustar dei med alt dei treng i tenesten og i sine liv. Vil de gå om Herren kallar deg til denne tenesta?
----------------------------------------------------------------------------------------------
Falske profeter.
Gud's samtale med Profeten Jeremia om at de måtte vende om til Gud. Jeremia 23:16-24. Her sier Gud ved utlöpet av hans hellige profeten Jeremia, dette er min advarsel til mitt folk, sier Herren den allmektige Gud, Ikke lytt til disse falske profeter når de profeterer til deg, men fyller deg med falske forhåpninger, de gjør opp/ned på alt de sier, de taler ikke for Gud! Disse falske profeter forteller Guds mennesker lögner, de er opprørske og forakter Gud og forakter hans Sønn Jesus Kristus, de gjör opprør mot den Hellige Ånd og opprør mot Guds Ord. Ikke bekymre deg, for alt er bra, men de trenger å bekymre seg de må omvende seg, fordi alt er ikke bra med deres sjel. De er i trøbbel med Gud og de trenger å omvende seg, og disse falske profetene sier til de som lever slik de vil leve og kalle seg troende at Herren sa til dem at de skal ha fred. Gud har ikke sendt disse profeter, fordi Guds ord sier at det blir ingen fred for de ugudelige. Men disse profetene hevder å tale om Gud, Gud har ikke gitt dem noen melding, men de sier at deres ord er av Gud, om de var Guds profeter de skulle forkynne Jesus Kristus og omvendelse, slik at Guds folk kan angre og vende tilbake til Gud og bort fra deres synder og deres onde veier som ordren Gud ga profeten Jeremia. "Fortell mitt folk at de må omvende seg og komme tilbake til meg."
Profeten Jeremia sier; vet ikke disse falske profeter at Gud er på mange steder samtidig og kan se og höre alt det de gjör og sier til sitt folk. Disse falske profeter kan ikke skjule noe for Gud, han er overalt i alle himler og på hele jorden ser og hører han. Han er Gud ved alt av Ham selv. Er det noen profeter noen steder som bor nær nok til Gud for å høre hva han sier? Er det noen profeter som bryr seg nok til å lytte til Guds røst? Hvis Guds profeter skal stå i Guds råd og fortelle Guds folk sannheten; å omvende seg fra sine synder og å vandre i sannheten dette ville føre til at folk skal komme til Gud og få vite at Gud elsker dem. De vil omvende seg fra sine synder og de vil komme tilbake fra sine onde veier, fra deres onde gjerninger, deres døde gjerninger og komme tilbake til sin første kjærlighet, Jesus Kristus. Hvordan kan profetene fortelle folket at de må omvende seg og de har ennå ikke fornedret seg selv og angret til den Hellige levende Gud. Hvor er alle de hellige profeter? I Bibelen kaller Gud alltid sine profeter som "hellige profeter», men de lögnaktige profetene Gud kalte falske; må også omvende seg fra sine synder fra og lyve, begjær, hor, utroskap, fra hat, sjalusi og plyndring fra Gud. Synd er synd, falske profeter og Herrens kirke må omvende seg, slik at vi kan flytte inn i arbeidet med Den Hellige Ånd som beveger oss inn velsignelse og helbredelse som Gud Faderen har for sine mennesker. Guds ord sier at sanne profeter og falske profeter er like forskjellige som agner og hvete. Verdiløse agn blåser bort med vinden, mens hvete gjenstår for og gi føde til mange. Vil du være den som Gud blåser bort? Eller den som gjenstår å ernære mange? Lukas 3:17 Han skal skille agnene fra kornet, og brenne opp agner med evig ild og lagre bort kornet. Vil du bli brent? Eller lagret bort? Himmel eller helvete? Det Herrens Ånd sier til å dele Guds ord;, ”dette er et stort ansvar på hvilken måte vi presenterer Guds ord og lever etter Guds ord for det vil oppmuntre folk til enten å akseptere Guds Ord og omvende seg til åndelig liv som fører til livet eller å avvise Guds ord på en åndelig död som förer til döden. Om du har noen synd i ditt liv, dören til omvendelse er alltid åpen for deg og meg, og dören til forfriskende, gjenoppbygging, nåde og fornyelse vil skje i närvär av Gud. Kirken Gud kaller oss til omvendelse til livet. Apostelens Gjerninger 11:18, da de hörte dette, ble det stille, og de priste Gud og sa at Gud har også gitt omvendelse til hedningene. Jeg ber om at dette ordet bringer Guds hus til omvendelse til livet og til og gi Gud all sin herlighet. Jeg gir Gud all hans herlighet og äre, og innvier hans hellige navn, han er Jehova. Må Gud velsigne deg og bevare deg i hans kjärlighet.
Skrevet av
Profet Sr Daniel Powell.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Me lever i endetida, og er i ei tid der mange falske profetar leiar folk vill og bort frå Gud. Sjølv mange kristne skal fara vill og koma bort frå Herren i endetida me er i, og det føregår no. Profetar som ikkje talar ut mot synd og bed folk venda om til Herren, vår Gud, er falske profetar som de ikkje skal høyra på. Ved dykk bort frå dei falske profetane, for dei treng sjølv venda om til Gud. Gud talar ikkje gjennom dei falske profetane, same kor overbevisande dei falske profetane høyrest ut og vera. Be Gud opplysa deg om det de høyrer, og la Han visa deg så de kan skilja mellom dei falske profetane og dei rette profetane som Gud har kalt. Stå faste i striden saman med Jesus, i møte med dei falske profetane, og de skal vita at Gud vakar over Ordet sitt og dei som trur på Jesus. Falske profetar talar ikkje til omvending til Herren, men det gjer dei rette profetane.
Gud kallar sjølv ut sine profetar, og kun dei som er kalt av Gud til profettenesta er rette profetar, og ingen andre. Eit godt døme på at Gud kallar profetar finn me i Jeremia 1.5. «Før eg forma deg i mors liv, kjende eg deg, og før du vart fødd, helga eg deg; til profet for folka sette eg deg.» Gud slutta ikkje og kalla ut profetar etter at Jesus levde på jorda for rundt 2000 år sidan. Gud har kalt ut profetar i alle tider, og gjer det i dag også, no som me er inne i endetida. Gud ser til hjartene til den enkelte, og brukar dei som er audmjuke i hjartet, og som set sin Herre høgt i sine liv og vender sine hjarte til Han. Det er mange falske profetar i verda, og fleire vert det i endetida me er i. Herren treng bruka nokon av dei som trur på Jesus, til og vera rette profetar som talar Herren sine bodskaper til dei Han vil. Dei villige tek Gud seg av og utrustar dei med alt dei treng i tenesten og i sine liv. Vil de gå om Herren kallar deg til denne tenesta?
lørdag 19. desember 2009
Finnes det en nøkkel til vekkelse, og i såfall, har vi mistet den?
Fredag 27. november 2009 stod det eit innlegg på trykk i den kristne avisa Norge I Dag. Innlegget er skriven av Bjørn Emilsson. Sjelden les eg så viktige bodskaper i vår tid som denne. Dette er noko alle kristne treng lesa, og som alle må ta til hjartet. Den enkelte kristne må be Herren, vår allmektige Gud, om og koma inn i våre liv, og reinsa oss og skapa naud for dei ufrelste. Me lever i dei siste tider før Jesus kjem for og henta sin brud, så dette er viktigare enn nokosinne. Sjølv gav innlegget hans eit uutsletteleg inntrykk hjå meg. Be Herren, vår Gud opplysa deg, og Herren legg ei naud i ditt hjarte for dei ufrelste. Be Gud om at det som står i innlegget til Bjørn Emilsson må gripa tak i deg og ditt hjarte. Be Herren om vegleiing her. Fall på kne og rop til Herren, og de vert reinsa i blodet frå Lammet. Pris Herren. Då skal lovsangen bryta ut, og om Herren vil søkjer ufrelste til Gud, og det kan verta vekkjing også. Då er det viktig og ha vorte reinsa av Gud, både den enkelte og heile forsamlingar/menigheiter, så vekkjingar med folk som vender om til Jesus finn ein grunn og stå på.
Då kjem innlegget nedover her, og det er skriven på bokmål, så eg skriv av på bokmål også.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Av Bjørn Emilsson, Jesus-truande svenske som bur i Norge, som har fått lys over noko svært viktig.
Jeg drar til posten på Klepp, endelig har den kommet, pakken! Fullstappet med blader, små bøker, lydopptak. Alt stammer fra gamle dagers vekkelse i Sverige. Jeg åpner med stor spenning, øverst ligger en falma, slitt liten bok: "Guds Eld øver Jønkøping".
Jeg åpner en bok. Det står om en ung kvinne, sykepleierstudent, som er på jobb ved Jønkøpings sykehus nyttårsaften 1950. Det er mer travelt enn vanlig og plutselig faller hun og brekker høyre håndledd. Et komplisert brudd blir det bekreftet på røntgenbildene. Hun blir gipset og reiser hjem med store smerter. På første Nyttårsdag kjenner hun et sterkt kall om å reise på vekkelsesmøte, noe som pågår over hele byen. Hun har ikke lyst, men reiser selv om hun har smerter i arm og håndledd. Midt i møtet snur predikanten seg mot henne. "Tror du Jesus kan helbrede deg?" "Ja", svarer hun. Han legger hånden på skulderen hennes, en kort bønn og smerten forsvinner. Hun kan bevege på fingrene, alt er normalt. Dagen etter blir gipsen fjernet etter kontroll. Hun er momentant helbredet. Jeg er midt inne i vekkelsen, som skulle snu opp ned for tusentals mennesker i Småland. Guds ild hadde falt over Jønkøping.
Hemmeligheten.
Jeg (Bjørn Emilsson) bruker de etterfølgende dagene på å studere det omfattende materialet som jeg endelig hadde klart å få tak i. Hva skjedde egentlig der borte i Jønkøping i 50-årene? Hva hadde de som ikke vi har? Skulle jeg finne oppskriften og vekkelsesnøkkelen i dette materialet?
Vekkelsen raste over by og bygd i uker og måneder. Kirker, bedehus, idrettshaller, telt og andre egnede lokaler ble tatt i bruk og fyltes til randen. Store skarer ble frelst, under og tegn var en dagligdags foreteelse. Fortsatt i dag kalles Jønkøping for Sveriges Jerusalem, selv om vekkelsestidene for lenge siden er over. Men hva var det som utløste dette? Jeg oppdager etter hvert att noe spesielt skjedde i forkant av denne enorme vekkelsesbølgen. Kanskje var det her hemmeligheten lå.
Forberedelsen.
En pinseevangelist kom til skredderen med en fire måneders gammel dress, Det var gått hull på begge knærne. Skredderen lurte på hva han drev med. - "Jo, du forstår, jeg er pinseevangelist, og dette er arbeidsklærne mine". Skredderen nikket og lovet å lappe buksene så godt han kunne, men la til; "Egentlig burde jeg satt skinnlapper på knærne dine".
Ut på sommeren 1950 fikk flere og flere troende i Jønkøping med omegn et tiltagende behov for å be og etter hvert gå inn i faste. Det ble besluttet å holde en møteserie i Pinsekirken som skulle begynne i oktober. Et flertall predikanter ble kalt til og delta. Hele september ble satt av for bønnevaker og faste. En fikk en følelse av et tordenvær som nærmet seg. Noe stort var på gang. Gud holdt på og forberede sin menighet.
Ransakelsens time.
I forkant av møteserien skulle det avholdes et forsamlingsmøte, tenkt som et informasjons- og organisasjons-møte, men det ble noe ganske annerledes. Mange hadde møtt frem og Guds Ånd ruvde over menigheten.
En mann reiser seg, mens tårene triller. - "Jeg trenger et nytt møte med Gud. Jeg har ting jeg må bekjenne innfor både Gud og menigheten. Jeg må få be andre mennesker om tilgivelse, jeg har syndet i mitt liv".
Det sies at det som nå skjer ikke går og beskrive, men ut fra vitneutsagn vil jeg forsøke og gi en kort beskrivelse. Dette forsamlingsmøtet forvandles tilet ransakelsens møte innfor den Evige Gud. Den Hellige Ånd hadde overtatt møteagendaen, som var ganske annerledes enn den som forsamlingsledelsen hadde satt opp. Møtet kom til og vare gjennom hele natten. Mennesker i hopetall faltpåkne foroggjøre oppmed Gud, forsamlingen og med hverandre. Hele kirken forvandles til en slagmark av gråtende og bekjennende mennesker. En ransakelsens og hellighetens Ånd var virksom. Guds lys falt over sjelene. Hjertets innerste rom ble blottlagt. Jesaja 6.5: "Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper", ble en virkelighetens bønn. Men kullet fra alteret var i virksomhet, renselsesprosessen kulminerte. Vekkelsen hadde begynt der den må begynne i den enkelte troendes hjerte. Kristi kropp var satt i funksjon og alarmberedskap, for det som nå skulle komme.
Bølgen kommer.
Telefonen ringer på et menighetskontor. Det er en bedriftsleder som lurer på om de kan sende en pastor til fabrikken. De ansatte føler seg dårlige. To evangelister reiser, og oppdager at arbeideren har kommet i syndenød. De bøyer kne på betonggulvet blant verktøy og dreiemaskiner. Ikke rart at noen slet hull på buksene i de dager.
Mennesker kommer i syndenød på gater og torg, på arbeidsplasser, på skoler og i hjemmene. Den Hellige Ånd driver dem til møtelokalene og botsbenken. Menighetsmedlemmene har ikke tid til å gå ut og hente dem. De har sine fulle hyre med å ta de i mot, be med dem, undervise og støtte opp på ulike måter. Jeg lurer på hva som ville ha skjedd i dag om eit hundretals mennesker fra gata plutselig kom stormende inn på et søndagsmøte i en eller annen menighet.
Dåpsamlinger avslører hverandre, flere møter blir holdt samtidig for å prøve og ta unna den store pågangen. Mer enn hver fjerde innbygger i Jønkøping besøker et vekkelsesmøte. Møtene startes ofte med forbønn med en gang, for at folk skal slippe og vente, eller pines som det også ble sagt.
Gud stadfester sitt ord med under og tegn på en måte som i dag er vanskelig og fatte. Det var like normalt som i den Apostoliske tiden, eller da Jesus selv vandret her. Vekkelsen spredde seg videre utover Småland og til andre deler av Sverige. Den pågikk i mer eller mindre intens grad over flere år på 50-tallet. Jeg (Bjørn Emilsson) er selv født i 1952 på det Smålandske høylandet og kan så vidt minnes etterdønningene fra vekkelsesbølgen.
Virker nøkkelen i dag?
Jeg (Bjørn Emilsson) er sikker på å ha funnet nøkkelen. Den er den samme i vår moderne tid som den gangen. Bønn og atter bønn, et helhjertet fokus på å vinne mennesker for Gud. Ransakelse og ærlighet innfor både Gud og mennesker. Hver enkelt troende må delta. Det nytter ikke å flytte ansvaret over på en eller annen kjent pastor fra inn- eller ut-land, for så å sitte og vente på underholdning. Gud er ransakelsen og ærlighetens Gud. Han lar seg ikke smigre av religiøst foreningsarbeide og lunken deltagelse i sovende menigheter. Å be om vekkelse vil ha sin pris. Det vil kreve noe av oss alle, men prisen for å la være vil bli mye høyere. At Gud ønsker vekkelse er det ingen tvil om. Spørsmålet er: Vil vi ha den?
Så langt Bjørn Emilsson.
------------------------------------------------------------------------------------------------
Gud treng vakne kristne og menigheiter før vekkjing kan skje. Han er ikkje avhengig av det, men det er derimot me som lever som kristne. Me må sleppa Jesus inn i heile våre liv, så nauda vert vekt. Kun dei som slepp Jesus inn i sine liv og ropar til Herren, kan Gud utrusta for vekkjingar.
Det er ein viktig skriftstad som eg stadig må attende til.
Salme 139. 23-24.
"Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv og kjenn mine tankar, og sjå om eg er på fortapings veg, og lei meg på den ævelege vegen!"
Mange ber om vekkjing, og det skal me gjera. Me skal aldri halda opp med og be om det. Når Herren vil bryt vekkjinga ut, og de skal vita at er det noko Herren vil så er det at menneske skal verta frelst. Då må Gud få sleppa til i våre liv og våre menigheiter så Han får utrusta oss til og ta imot vekkjinga om den skulle koma. Det er kort tid til Jesus kjem att for og henta sin brud, så me kan ikkje venta med og sleppa Jesus inn i våre liv, for og reinsa og utrusta den enkelte og menigheitene. Menigheita si tid på jorda er i ferd med og renna ut.
Ef. 2.8-9. "For av nåde er de frelste, ved tru, og det er ikkje av dykk sjølve, det er Guds gåva, ikkje av gjerningar, så ingen skal rosa seg".
1. Joh. 1.6-9.
"Dersom me seier at me har samfunn med han, og me ferdast i mørket, så lyg me og gjer ikkje sanninga; men dersom me ferdast i lyset, så har me samfunn med kvarandre, og Jesu, Hans Sons blod reinsar oss frå all synd. Dersom me seier at me ikkje har synd, så dårar me oss sjølve, og sanninga er ikkje i oss; dersom me sannar syndene våre, så er Han trufast og rettferdig, så Han forlet oss syndene og reinsar oss frå all urettferd".
2. Kor. 12.9.
"Og Han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for mi kraft vert fullenda i vanmakt. Difor vil eg helst rosa meg av mi vanmakt, så Kristi kraft kan bu i meg". (Vanmakt - skrøpelegheit).
Vekkjingar har sin grunn i at Gud viser sin nåde til oss menneske. Det må me aldri gløyma. Me skal takka og prisa Herren for alt Han har gjort for oss. Når Herren kjem til oss og verkar til frelse for folket, skal jubelen og lovsangen bryta ut....
(Notert og skriven av i åndskamp oppløyst i gråt og tårer, med bøn og rop til Herren, og er medteken).
Då kjem innlegget nedover her, og det er skriven på bokmål, så eg skriv av på bokmål også.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Av Bjørn Emilsson, Jesus-truande svenske som bur i Norge, som har fått lys over noko svært viktig.
Jeg drar til posten på Klepp, endelig har den kommet, pakken! Fullstappet med blader, små bøker, lydopptak. Alt stammer fra gamle dagers vekkelse i Sverige. Jeg åpner med stor spenning, øverst ligger en falma, slitt liten bok: "Guds Eld øver Jønkøping".
Jeg åpner en bok. Det står om en ung kvinne, sykepleierstudent, som er på jobb ved Jønkøpings sykehus nyttårsaften 1950. Det er mer travelt enn vanlig og plutselig faller hun og brekker høyre håndledd. Et komplisert brudd blir det bekreftet på røntgenbildene. Hun blir gipset og reiser hjem med store smerter. På første Nyttårsdag kjenner hun et sterkt kall om å reise på vekkelsesmøte, noe som pågår over hele byen. Hun har ikke lyst, men reiser selv om hun har smerter i arm og håndledd. Midt i møtet snur predikanten seg mot henne. "Tror du Jesus kan helbrede deg?" "Ja", svarer hun. Han legger hånden på skulderen hennes, en kort bønn og smerten forsvinner. Hun kan bevege på fingrene, alt er normalt. Dagen etter blir gipsen fjernet etter kontroll. Hun er momentant helbredet. Jeg er midt inne i vekkelsen, som skulle snu opp ned for tusentals mennesker i Småland. Guds ild hadde falt over Jønkøping.
Hemmeligheten.
Jeg (Bjørn Emilsson) bruker de etterfølgende dagene på å studere det omfattende materialet som jeg endelig hadde klart å få tak i. Hva skjedde egentlig der borte i Jønkøping i 50-årene? Hva hadde de som ikke vi har? Skulle jeg finne oppskriften og vekkelsesnøkkelen i dette materialet?
Vekkelsen raste over by og bygd i uker og måneder. Kirker, bedehus, idrettshaller, telt og andre egnede lokaler ble tatt i bruk og fyltes til randen. Store skarer ble frelst, under og tegn var en dagligdags foreteelse. Fortsatt i dag kalles Jønkøping for Sveriges Jerusalem, selv om vekkelsestidene for lenge siden er over. Men hva var det som utløste dette? Jeg oppdager etter hvert att noe spesielt skjedde i forkant av denne enorme vekkelsesbølgen. Kanskje var det her hemmeligheten lå.
Forberedelsen.
En pinseevangelist kom til skredderen med en fire måneders gammel dress, Det var gått hull på begge knærne. Skredderen lurte på hva han drev med. - "Jo, du forstår, jeg er pinseevangelist, og dette er arbeidsklærne mine". Skredderen nikket og lovet å lappe buksene så godt han kunne, men la til; "Egentlig burde jeg satt skinnlapper på knærne dine".
Ut på sommeren 1950 fikk flere og flere troende i Jønkøping med omegn et tiltagende behov for å be og etter hvert gå inn i faste. Det ble besluttet å holde en møteserie i Pinsekirken som skulle begynne i oktober. Et flertall predikanter ble kalt til og delta. Hele september ble satt av for bønnevaker og faste. En fikk en følelse av et tordenvær som nærmet seg. Noe stort var på gang. Gud holdt på og forberede sin menighet.
Ransakelsens time.
I forkant av møteserien skulle det avholdes et forsamlingsmøte, tenkt som et informasjons- og organisasjons-møte, men det ble noe ganske annerledes. Mange hadde møtt frem og Guds Ånd ruvde over menigheten.
En mann reiser seg, mens tårene triller. - "Jeg trenger et nytt møte med Gud. Jeg har ting jeg må bekjenne innfor både Gud og menigheten. Jeg må få be andre mennesker om tilgivelse, jeg har syndet i mitt liv".
Det sies at det som nå skjer ikke går og beskrive, men ut fra vitneutsagn vil jeg forsøke og gi en kort beskrivelse. Dette forsamlingsmøtet forvandles tilet ransakelsens møte innfor den Evige Gud. Den Hellige Ånd hadde overtatt møteagendaen, som var ganske annerledes enn den som forsamlingsledelsen hadde satt opp. Møtet kom til og vare gjennom hele natten. Mennesker i hopetall faltpåkne foroggjøre oppmed Gud, forsamlingen og med hverandre. Hele kirken forvandles til en slagmark av gråtende og bekjennende mennesker. En ransakelsens og hellighetens Ånd var virksom. Guds lys falt over sjelene. Hjertets innerste rom ble blottlagt. Jesaja 6.5: "Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper", ble en virkelighetens bønn. Men kullet fra alteret var i virksomhet, renselsesprosessen kulminerte. Vekkelsen hadde begynt der den må begynne i den enkelte troendes hjerte. Kristi kropp var satt i funksjon og alarmberedskap, for det som nå skulle komme.
Bølgen kommer.
Telefonen ringer på et menighetskontor. Det er en bedriftsleder som lurer på om de kan sende en pastor til fabrikken. De ansatte føler seg dårlige. To evangelister reiser, og oppdager at arbeideren har kommet i syndenød. De bøyer kne på betonggulvet blant verktøy og dreiemaskiner. Ikke rart at noen slet hull på buksene i de dager.
Mennesker kommer i syndenød på gater og torg, på arbeidsplasser, på skoler og i hjemmene. Den Hellige Ånd driver dem til møtelokalene og botsbenken. Menighetsmedlemmene har ikke tid til å gå ut og hente dem. De har sine fulle hyre med å ta de i mot, be med dem, undervise og støtte opp på ulike måter. Jeg lurer på hva som ville ha skjedd i dag om eit hundretals mennesker fra gata plutselig kom stormende inn på et søndagsmøte i en eller annen menighet.
Dåpsamlinger avslører hverandre, flere møter blir holdt samtidig for å prøve og ta unna den store pågangen. Mer enn hver fjerde innbygger i Jønkøping besøker et vekkelsesmøte. Møtene startes ofte med forbønn med en gang, for at folk skal slippe og vente, eller pines som det også ble sagt.
Gud stadfester sitt ord med under og tegn på en måte som i dag er vanskelig og fatte. Det var like normalt som i den Apostoliske tiden, eller da Jesus selv vandret her. Vekkelsen spredde seg videre utover Småland og til andre deler av Sverige. Den pågikk i mer eller mindre intens grad over flere år på 50-tallet. Jeg (Bjørn Emilsson) er selv født i 1952 på det Smålandske høylandet og kan så vidt minnes etterdønningene fra vekkelsesbølgen.
Virker nøkkelen i dag?
Jeg (Bjørn Emilsson) er sikker på å ha funnet nøkkelen. Den er den samme i vår moderne tid som den gangen. Bønn og atter bønn, et helhjertet fokus på å vinne mennesker for Gud. Ransakelse og ærlighet innfor både Gud og mennesker. Hver enkelt troende må delta. Det nytter ikke å flytte ansvaret over på en eller annen kjent pastor fra inn- eller ut-land, for så å sitte og vente på underholdning. Gud er ransakelsen og ærlighetens Gud. Han lar seg ikke smigre av religiøst foreningsarbeide og lunken deltagelse i sovende menigheter. Å be om vekkelse vil ha sin pris. Det vil kreve noe av oss alle, men prisen for å la være vil bli mye høyere. At Gud ønsker vekkelse er det ingen tvil om. Spørsmålet er: Vil vi ha den?
Så langt Bjørn Emilsson.
------------------------------------------------------------------------------------------------
Gud treng vakne kristne og menigheiter før vekkjing kan skje. Han er ikkje avhengig av det, men det er derimot me som lever som kristne. Me må sleppa Jesus inn i heile våre liv, så nauda vert vekt. Kun dei som slepp Jesus inn i sine liv og ropar til Herren, kan Gud utrusta for vekkjingar.
Det er ein viktig skriftstad som eg stadig må attende til.
Salme 139. 23-24.
"Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv og kjenn mine tankar, og sjå om eg er på fortapings veg, og lei meg på den ævelege vegen!"
Mange ber om vekkjing, og det skal me gjera. Me skal aldri halda opp med og be om det. Når Herren vil bryt vekkjinga ut, og de skal vita at er det noko Herren vil så er det at menneske skal verta frelst. Då må Gud få sleppa til i våre liv og våre menigheiter så Han får utrusta oss til og ta imot vekkjinga om den skulle koma. Det er kort tid til Jesus kjem att for og henta sin brud, så me kan ikkje venta med og sleppa Jesus inn i våre liv, for og reinsa og utrusta den enkelte og menigheitene. Menigheita si tid på jorda er i ferd med og renna ut.
Ef. 2.8-9. "For av nåde er de frelste, ved tru, og det er ikkje av dykk sjølve, det er Guds gåva, ikkje av gjerningar, så ingen skal rosa seg".
1. Joh. 1.6-9.
"Dersom me seier at me har samfunn med han, og me ferdast i mørket, så lyg me og gjer ikkje sanninga; men dersom me ferdast i lyset, så har me samfunn med kvarandre, og Jesu, Hans Sons blod reinsar oss frå all synd. Dersom me seier at me ikkje har synd, så dårar me oss sjølve, og sanninga er ikkje i oss; dersom me sannar syndene våre, så er Han trufast og rettferdig, så Han forlet oss syndene og reinsar oss frå all urettferd".
2. Kor. 12.9.
"Og Han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for mi kraft vert fullenda i vanmakt. Difor vil eg helst rosa meg av mi vanmakt, så Kristi kraft kan bu i meg". (Vanmakt - skrøpelegheit).
Vekkjingar har sin grunn i at Gud viser sin nåde til oss menneske. Det må me aldri gløyma. Me skal takka og prisa Herren for alt Han har gjort for oss. Når Herren kjem til oss og verkar til frelse for folket, skal jubelen og lovsangen bryta ut....
(Notert og skriven av i åndskamp oppløyst i gråt og tårer, med bøn og rop til Herren, og er medteken).
søndag 26. juli 2009
Og venda om til Gud gjev eit nytt liv.
Dette er eit vitnemål som eg fann i bladet Sygna frå Sygna Vidaregåande Skule i Balestrand i Sogn, ein kristen skule som høyrer til Norsk Luthersk Misjonsamband. Vitnemålet er av Knut Olav Ekberg, Sygnaruss i 2004, og det er notert av Kjell Helland, tilsett på Sygna.
(Kjell Helland). Kvar vart du av?
(Knut Olav Ekeberg). Etter at jeg sluttet på Sygna har det skjedd mye i mitt liv, men det er bare en ting som er verdt og nevne. Jeg har blitt frelst! Steinhjertet er tatt ut og jeg har fått et splitter nytt hjerte som kan elske og opphøye den eneste sanne Gud, som sendte sin sønn den enbårne for å dø for våre synder på et kors, sånn at vi kan tilbringe evigheten sammen med Han.
Jeg har fått et fullkoment nytt liv i Kristus. Han har gitt meg livet og gjenopprettet meg. Jeg har fått opplevd og tilgi dem som hadde gjort meg vondt, og selv blitt tilgitt mine synder av den Høyeste Gud.
I slutten av november 2005 så ropte min mor til Gud; "Kjære Jesus Kristus, nå må Du gripe inn, nå må Du gjøre noe, jeg orker ikkje mer". Og fra den dagen begynte Han sitt verk i meg. Etter et år med restraurering så sendt Han meg på Visjon Norges bibelskole i Hokksund, hvor jeg fikk vokse i kjennskapen til Han.
Elles kan jeg jo nevne at jeg har begynt med løvsagarbeid etter at jeg ble frelst, og jobber for tiden hjemme på gården i Fresvik i Sogn. Stikk gjerne innom http://www.tremotiver.com og ta en titt om du har lyst til det.
Jeg håper også og komme meg mer ut og forkynne Guds Ord, så det er bare og ta kontakt hvis det er noen som vil høre vitnesbyrdet mitt og det Gud har lagt på mitt hjerte.
(Kjell Helland). Har du ei helsing til gamle Sygnavener?
(Knut Olav Ekeberg). Jesus reiser oss opp igjen av en grunn, og det er og gå vegen sammen med Han.
(Kjell Helland). Kvar vart du av?
(Knut Olav Ekeberg). Etter at jeg sluttet på Sygna har det skjedd mye i mitt liv, men det er bare en ting som er verdt og nevne. Jeg har blitt frelst! Steinhjertet er tatt ut og jeg har fått et splitter nytt hjerte som kan elske og opphøye den eneste sanne Gud, som sendte sin sønn den enbårne for å dø for våre synder på et kors, sånn at vi kan tilbringe evigheten sammen med Han.
Jeg har fått et fullkoment nytt liv i Kristus. Han har gitt meg livet og gjenopprettet meg. Jeg har fått opplevd og tilgi dem som hadde gjort meg vondt, og selv blitt tilgitt mine synder av den Høyeste Gud.
I slutten av november 2005 så ropte min mor til Gud; "Kjære Jesus Kristus, nå må Du gripe inn, nå må Du gjøre noe, jeg orker ikkje mer". Og fra den dagen begynte Han sitt verk i meg. Etter et år med restraurering så sendt Han meg på Visjon Norges bibelskole i Hokksund, hvor jeg fikk vokse i kjennskapen til Han.
Elles kan jeg jo nevne at jeg har begynt med løvsagarbeid etter at jeg ble frelst, og jobber for tiden hjemme på gården i Fresvik i Sogn. Stikk gjerne innom http://www.tremotiver.com og ta en titt om du har lyst til det.
Jeg håper også og komme meg mer ut og forkynne Guds Ord, så det er bare og ta kontakt hvis det er noen som vil høre vitnesbyrdet mitt og det Gud har lagt på mitt hjerte.
(Kjell Helland). Har du ei helsing til gamle Sygnavener?
(Knut Olav Ekeberg). Jesus reiser oss opp igjen av en grunn, og det er og gå vegen sammen med Han.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
